Øst er best

Det er alltid spennende å komme et nytt sted å skulle orientere seg alene. Jeg hadde jo valgt et hotell som lå i nærheten av togstasjonen så det skulle være enkelt å finne da jeg ankom med det meget moderne og velfungerende flytoget. Som viste seg å ankomme ikke helt der jeg hadde plottet meg ut som var Taipei Main Station, men en bygning noen hundre meter unna. Forvirring hører med, det samme å tro man går i riktig retning for så å ikke gjøre det. Kjent problem for undertegnede i 30 grader og trafikkaos. To hyggelige gutter som viste seg å være fra Filippinene, forbarmet seg over meg. De fulgte damen til hotellet sitt som var var fem minutter å gå. Vel og merke om man går i riktig retning. Taipei Main Station har både tog og en tilsvarende velfungerende metro. Samt gode spisesteder og food court. Jeg er ikke av de som sprader rundt på lokale markeder noe sted i verden, selv om jeg visste at Taipei har sin del av meget velrenommerte sådanne. Som vegetarianer skulle det også vise seg at det meste av mat her består av kjøtt og kylling. Men jeg ville oppleve byen!

Taipeis største styrke er at den er kul og sammensatt. Kan ikke settes i bås. Gatene oser av miks og match uten å matche. Tilfeldig. Med gamle te-hus som blander seg med røde mursteinshus med industriell, vestlig stil. Med barokke bygninger og tradisjonelle bungalower. Og kinesiske apotek med et mildt sagt variert utvalg og fabrikkutsalg med klær. Snakk om lett blanding! Historien ruver i bakgrunnen, det fokuseres mer og mer på bevaring. Det er velordnet, folk tar hensyn og det er rent og pent. Taipei virker toppen!

Apropos toppen. Vi kommer ikke utenfor det som i noen få år var verdens høyeste bygning, Taipei 101.

Den ruver godt i bybildet. Lekker design og aldri hadde det blitt bygget en slik bygning før. Dette er et område ikke ukjent med naturfenomen som jordskjelv og tyfoner. Så her er alt gjennomtenkt og genialt konstruert. Tallet 101 henspiller på etasjene, selv om det er 106 av dem. Siden noen etasjer er under bakkeplan, ble 101 stående. Hele 509 meter er den og heisene er noen av verdens raskeste. I hvert fall påstår Wikipedia at de går i 63 km/t. Dubai knuste imidlertid høyderekorden til Taipei i med Burj Kalifa.

Det jeg gjorde, som jeg hadde lest om, var å ta t-banen til Xiangshan MRT Station for å gå opp på Elephant Mountain. Vinn-vinn for denne turen, trim, vakker natur og topp utsikt til byens 101 kjendis fra et godt perspektiv. Det var varmt, men heldigvis regnet det ikke som det for øvrig gjorde mye av. Ikke overraskende, juni kan det regne MYE. Juli - september er tyfonsesong, så styr unna den.... Jeg som forholdsvis sprek nordmann, gikk forbi mange i de bratte partiene oppover. Men denne turen tar de fleste for å ta fine bilder av skyskraperen i sin helhet.

Etterpå gikk jeg ned samme vei for så å ta heisen opp til toppen av 101. Omringet av et gigantisk shoppingsenter, var man ikke alene her, nei. Men det er alltid gøy å komme til topps, enten til fots eller nå med heis:)

Jeg suser videre i Taipei, tar meg enkelt frem med t-banen og har selvsagt et Easy Card som gjør reisene enkelt.

Chiang Kai Shek Memorial Hall er museum og minnesmerke for Taiwans «far». Nydelig bygning og et landemerke som synes godt i bybildet. Den er hele 76 meter høy med åttekantet form. Kanskje unødvendig å påpeke at en diger bronsestatue av karen sjøl er en del av komplekset. Her viser man respekt, går rundt med en stor porsjon ærefrykt og vaktene er flott uniformerte og har en holdning mange kan misunne dem.

Det nasjonale palassmuseum ligger nært Grand Hotel utenfor sentrum. Hit går ikke metroen, så da blir det en busstur i tillegg. Her finnes over 700 000 gjenstander som tidligere tilhørte Kinas keiserfamilier. Da Chiang Kai Shek flyktet fra Kina, tok de med seg mange dyrebare gjenstander fra Den forbudte by, så museet har en helt unik samling. Litt ironisk at den mest berømte gjenstanden er et lite «kålhode» av jade fra Qing-dynastiet. Det er jo ikke alltid at størrelsen gjenspeiler verdi.

Longshan Temple er det mest kjente i Taiwan og bygget på 1700-tallet. Det er også et av de største og eldste. Nå er vi i den gamle bydelen Wanhua. Dette tempelet har opplevd og overlevd mye – blant annet amerikanske bomber da det ble sagt at japanere skjulte seg inne i det. Naturen oppfører seg ikke alltid pent og pyntelig på disse kanter, tempelet har måttet tåle litt av hvert fra naturkreftene. Det står stødig, selv om det har blitt både bygget ut og modernisert gjennom tidene.

Shopping? Jada. Ximen er stedet der de trange gatene er fulle av butikker, restauranter og mye annet. Dette er også området der gammelt, nytt og moderne lever side om side. Mange unge, hippe farger gatebildet. Om kvelden åpner masse matboder som selger alt fra maiskolber (gjerne med farge!), is og frukt i alle varianter. Masse stemning pleier det å være, gateartister viser frem sine kunster. Her skjer som regel litt av hvert.

Denne dagen hadde jeg bursdag og aldri har jeg feiret bursdagen min på noe som jeg stort sett skygger unna: Arrangert busstur med guide. Vanligvis foretrekker jeg å finne ut av ting på egen hånd, men det viste seg at lokal transport ikke var så enkelt hit - og da ble det en opplevelse i seg selv. Kaotisk, mye folk overalt og tja, men jeg ville nå se Yehliu Geopark. I likhet med mange andre!

Naturen er finurlig. Den lager ting som får en litt ute av likevekt, som noen av formasjonene i denne parken. Queen`s Head er en av dem og til henne var det superlang kø. Men her er grotter, dammer som danner hull, fossiler og sedimenter, steiner som ser ut som sko, perle, kamel, peanøtt, fugl, elefant og iskrem. Variert utvalg om man bare setter godviljen til.

Så busser vi til Shifen, en annen perle. Kjent for å ha Taiwans Niagara Falls (vel, det var en liten foss…) samt for de mange røde lanternene som både er blikkfang og har en mening. Lanterner slippes løs for hell og lykke. Det var mange som ordnet seg med lanterner, fant gode ønsker for fremtiden, og sendte de mot himmelske høyder. Selv hadde jeg nok med å rusle rundt, prøve å finne ly for regnet som kom, å bli kjent med den andre vestlige på bussen vår som var alene, ei jente fra Australia. Vi ruslet rundt sammen og når vi ankom neste idylliske by, Jiufen, gledet jeg meg til å ta inn stemningen jeg hadde lest om, Her er flust av te-hus og kafeer både i kinesisk og japansk stil. Med sine nesten sorte fasader, gjør de sitt til et unikt bybilde. Utsikten er også helt herlig mot kysten.

Jeg har igjen dristet meg til å booke en utflukt med det samme selskapet som sist. Nå skal jeg på en tur utenfor allfarvei i liten minibuss. Sjåføren er guide, og vi er fire stykker. Et ektepar fra Hongkong som var på besøk hos datteren som studerte i Taipei og ei jente som det viser seg er fra England. Moren hennes var fra Hongkong og hun bor i Australia. Internasjonal gjeng.

Vi skal se teplantasjer, fjellområder, vakre sjøer (blant annet Thousand Island Lake) og gå en liten fottur i naturskjønne omgivelser. Samt besøke en liten by ved navn Shiding. Vi krysser alt vi har for å unngå styrtregn i dag. Og det virket! Helt til vi kom tilbake til Taipei, men da var det greit.

Det som ble dagens tema, var grønnfargen. Alt vi så var utrolig frodig og tror knapt jeg har sett så mange nyanser av skjønt grønt. Den lille timen vi gikk på en gammel tursti, var som balsam for sjelen. Fugler kvitret, det luktet helt nydelig friskt og skog.

Vannet og reservoaret i området her er flott å se på, men det har vært mange flommer som har ødelagt både hus og hjem. Vi besøker en liten familie som peker og viser hvor vannet var før og hvordan det er nå. Forhåpentligvis har menneskekraft og reservoar gjort hverdagen trygg om ikke annet.

Fra natur og flere timer med grønt tema venter noe helt annet. Shiding ligger fint til og har en veldig gammel bebyggelse. Veeeldig slitt og værbitt er den. Hovedgata er stappfull av matboder, småbutikker og medisinutsalg. En delikatesse mange steder i Taiwan er stinky tofu og mange steder er det ingen problem å lukte seg frem til de som selger dette...

Alle vi fire var enige om at det hadde vært en fin tur, og at dette hadde vi nok ikke funnet på selv.

Nytt land, nye muligheter og jeg flyr til Busan. Herfra tar jeg buss til den gamle hovedstaden Gyeongju. Byen kalles museum uten vegger. Her er et stort antall graver som kalles «tumuli». Ikke til å misse: Tumuli Park som har over to dusin ulike graver. Den eldste fra rett etter Kristi tid. Det er litt rart at noen gresshauger er så interessante, men jeg blir litt besatt av dem. Vil bare lære mer og det er mulig å gå inn i en av gravene i den største parken.

Bulguksa er et tempel som har enorm religiøs betydning for hele landet. Bygget opprinnelig på 700-tallet, men brant ned under den japanske okkupasjonen. Det bygges opp igjen og har blitt restaurert på begynnelsen av 1970-tallet. Står av mange gode grunner på Unescos verdensarvliste. Tempelet er praktfullt, omgivelsene likeså der det ligger omringet av frukttrær og pinjer.

Jeg tar lokalbuss opp langs en meget svingete vei til Seokguram-grotten som har en diger statue av Buddha som speider utover sjøen. Her fikk jeg meg en skogstur også, da jeg gikk ned fra Buddhagrotten. Nydelig å gå, og alle koreanerne jeg møtte var i fullt typ Patagoniautstyr med staver. Fjelltur! Jeg hadde håndveske og et nett til boka mi og litt til. Men det var fin sti og ikke noe fjell, altså. Legg til noen gamle pagoder og et observatorium å se, så gikk jeg masse samt tok lokalbuss m livet som innsats! Ikke visste jeg at det jeg tenkte som sindige koreanere er noen råtasser i trafikken og stopper ALDRI for fotgjengere. De gamle damene med permanent som kom på bussen måtte slenge seg ned, for noen av dem kjørte med en gang da begge beina var oppe og de hadde registrert kortet sitt... Gikk bra, de er jo vant til det, stakkars.

Expressbuss fra Gyeongju til hovedstaden tok omtrent fire timer med et stopp. Som alltid er det god standard, komfort og veldig ordnede forhold å reise på disse kanter. Vel fremme på busstasjonen ventet den digre t-banen... Her er det travelt og mye folk, og det tok jo litt tid å kjøpe seg et nytt kort på automatene. Litt hjelp, så gikk det i boks. Hotellet mitt lå sentralt, i Insadong.

Seoul er helt vilt! Det er byen som aldri sover og der du får gjort det meste til alle døgnets tider. Crazy. Sammensatt er bare fornavnet, pulsen banker hardt og kontinuerlig. Full fart. Popkultur og kjendiser dyrkes nesten i større grad her enn i Japan – det sier litt… Byen har mange lag. Og mye kafeer og alt en kan tenke seg rundt hvert hjørne. Mange små businesser også som driver økologisk og har nisjer. Kul by! Mange vil til Gangnam, men bydelen ligger langt unna der jeg er. Og liker det litt roligere, jeg.

Nåtiden vektlegger også en mer mykere profil. Det anlegges parker og grøntområder, galleriene popper opp og design er ikke bare stort og mektig, men tuftet på fortid og fremtid. Her er nydelige palasser fra gammelt av – mange og majestetiske fargeklatter i bybildet. En historie-freak som meg må jo få med meg dette.

Først rusler jeg oppover til den opprinnelige bebyggelsen og de tradisjonelle husene som former en hanok. Her er det brostein, smale gater og vakre hus. Og de er bebodde, selv om mange er gjort om til overnattingssteder, kafeer og utsalg av ulike slag. Det er utrolig vakre hus, fin atmosfære og ikke minst fin utsikt for det er bratt opp til toppen.

Tidlig om morgenen går jeg til det viktigste buddhist-tempelet som er Jogyesa. Her er det full aktivitet. Alle skal innom før skole og jobb.

Det alle vil se i Seoul er palass. De er umulig å uttale navnet på, noen er nesten helt rekonstruert, andre har delvis bevarte elementer. Korea har hatt sin del av kriger og invasjoner, spesielt fra Japan, men også Kina. Her har de kamikazet seg frem og ødelagt mye på sin vei. Det har ikke vært enkelt for den koreanske befolkning som er stolte av sin arv og sin egen kultur. Disse palassene er et symbol.

Nå skal jeg fråtse i palass for josean-tiden og kongene der. Nå snakker vi mye nyere enn Silla som begynte omtrent ved romertiden. Tidsperioden var fra slutten av 1300-tallet og opp til slutten av 1800-tallet da keiserdømmet Korea overtok. Hva kjennetegner joseon-dynastiet? De bygget på de konfucianske idealene og doktrinene, importerte og tilpasset kinesisk kultur mens de utviklet den særegne koreanske. Arven etter dynastiet gjenspeiler seg helt tydelig også i dagens Sør-Korea.

Det største er Gyeongbokung. For det meste rekonstruert, men det er området rundt som virkelig er betagende på en fin sommerdag.

Changdeokgung & Changgyeonggung er de palassene som er best bevarte, i hvert fall i det at de har noe intakt.

Deoksugung og Gyeonghuigung er mindre og faktisk de to jeg likte best da det var mye roligere og ikke så mange besøkende. Her satt jeg meg ned i parken og bare nøt stillheten, selv om de begge ligger i sentrum med trafikken like utenfor. Der inne er det en annen verden!

Jongmyo er det femte helligdommen og dette er litt annerledes. Det var her de kongelige hadde sine ritualer i møte med døden. Stedet her er ganske intakt og det er mye enklere å sette seg inn i historiene da. Her må man være med en guide som levendegjør stedet, rommene og hva de ulike bygningene ble brukt til. Her er det også vakre omgivelser med trær og blomster.

En annen ting som er perfekt å gjøre i Seoul for å komme seg litt vekk fra trafikken, er å rusle langs det seks kilometer lange elveløpet Cheonggyecheon. I tillegg kommer vi ikke unna den moderne arkitekturen som et av fortrinnene. Det ruvende Lotte World Tower, det flytende Dongdaemun Design Plaza og det moderne tilbygget til Rådhuset er flotte eksempler.

Seoul er en by det er enkelt å orientere seg i. Jeg har hørt sammenligning med New York, som er min favoritt-storby nummer en. Og jeg er enig!