Langs Silkeveien - Khudsjand

Publisert: 27. september 2023

Stan tre - Tadsjikistan

Fem land på to uker

Jeg er på reise gjennom Silkeveiens byer og steder i fem land som alle ender på -stan. Turkmenistan, Usbekistan, Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan. Tre av dem (Usbekistan, Kirgisistan og Tadsjikistan) er landlåst. En gang var de alle under Sovjetunionen og etter dens fall i 1991, sprang de ut med egne stater. Stan kommer fra persisk og betyr nettopp "land". Nå venter det fattigste av dem og det mest neglisjerte under Sovjetunionen. Vi skal bare være en natt og det gjelder å utnytte tiden. Vi møtes av en lokalguide som har utdanningen og kunnskapen i orden, så vi spenner oss fast for å være med på turen.

Jeg var med på en gruppereise og vil takke reiseleder Rune Vik for sin guiding og inngående kunnskap om alle landene vi reiste gjennom. Han var et unikum og sørget for alles ve og vel. Samtidig hadde vi dyktige lokalguider, som i høyeste grad bidro til å levendegjøre og bidra med bakgrunnshistorie.

Image00006
Image00005

Velkommen til Tadsjikistan

Etter en støvete overfart fra Usbekistan var vi fremme i nytt land som det kun blir en smakebit av – de har ingen olje eller gass å skilte med. De grenser til Iran, Kina, Afghanistan, Usbekistan og Kirgisistan og har en helt utrolig frodig og rik dal: Farganadalen, det er elver, innsjøer og isbreer. Landet består ellers av over 90% fjell og vi ser skymt av flere fjellkjeder når vi kjører fra grensen. Det høyeste fjellet er på hele 7495 moh.

Målet er Khudsjand, som selvsagt var et viktig stopp for karavanene langs Silkeveien, i likhet med de andre stedene vi besøker på denne reisen. Her i landet skiller man seg fra de andre Stan-naboene ved at man snakker en dialekt av farsi (persisk). Byen selv ble grunnlagt av Aleksander den store under hans erobringstokt og det historiske museet har en hel underetasje satt opp med nitidig mosaikk. I tillegg har byen vært under både persisk og arabisk herredømme før de i dag er landets nest største by etter Dusjanbe (som Erika Fatland referer til som "Mercedeshovedstaden").

Khudsjand ligger i Sughd-regionen som er kjent for sine aprikoser, epler og mais i tillegg til granatepler. Bomull produseres også her. I tillegg har de tekstilindustri og handel.

Khudsjand

En gang var byen en del av Sogderriket som strakte seg over mange av byene i dagens Stanland. Vi snakker fra det 6. til det 11. århundre. De hadde sitt eget språk og har etterlatt seg rik kultur og mye historie, selv om de opphørte som egen stat. Zoroastrisme, buddhisme og senere islam var de dominerende religionene i området. Spesielt interessant er det med zoroastrisme, som var utbredt over hele regionen. Kampen mellom det gode og det onde samt fokus på elementene som ild og vann. Etikk var en viktig rettesnor å følge.

Byen er sammensatt av det gamle og det nye - og hotellet vi bor på ligger nær en stor og vakker park samt en elv. Sentrumstorget med basarene, moske, minaret, mausoleet for Muslihiddin Khudsjandi og madrasa er smått kaotisk på en søndag. Innbyggerne er ute og mater duene og det ligger enormt med noen slags frø på hele torget. Det er små boder som de besøker for å få velsigne eller fortelle om problemer de måtte ha. Det er 35 grader og mer fuktig enn der jeg kom fra, så bevæpnet med en flaske vann, er vi med lokalguide "Jamma" for å se og lære mer. Mye var under restaurering, men vi kom så vidt inn i den store moskeen og resten ble avstandsbilder. Basarene var digre og plutselig hadde jeg og to andre nesten gått oss bort til oppsatt klokkeslett. Men bare nesten, vi fant ut.

Jeg går til hotellet via parken og ser teatret,det obligatoriske bildet av presidenten, Emomalii Rahmon, som henger OVERALT - og festningen til Timur Malik som var guvernør under de mongolske invasjonene. Dermed regnes han som en nasjonalhelt, til tross for at det ikke lykkes. Men det var ikke mange som klarte stå i mot disse hærene. Pengene i landet kalles Somoni, og etter som det tok mange år før de fikk sin egen valuta etter Sovjetunionens kollaps, tok de navnet etter en folkehelt ved samme navn. Han regjerte på 900-tallet og tok Lenins plass...

Khudsjand - palass, statuer og reservoar

En gang var en av de største statuer av Lenin plassert sentralt i Khudsjand. Den var den største i Sentral-Asia med sine totalt 24 meter med sokkel. Khudsjand het en gang Leninabad. Men nå har Lenin fått en mer skjult plassering og den lokalte helten Somoni har tatt hedersplassen. Vi tar allikevel turen til Garden of Afghanistan og ser minnesparken over helter og falne.

Men selvsagt har en slik stor og viktig by et palass og ikke et hvilket som helst. Man skulle tro det var presidentens, men den gang ei. Vi kan vel kalle det et kulturpalass - Arbob. Det ble oppført på 1950-tallet av lederen av regionens store jordbrukskollektiver. Nå er vi i Sovjetunionen da man skulle dyrke bomull og lite annet - og det kom jammen meg noen store skandaler og korrupsjon på høyt nivå ut av dette her også. Tanken var at dette var et fristed der man kunne komme for å nyte en kopp te, prate sammen, ha fritid (som jo ikke var ideologien i unionen i det hele tatt..). Uansett palass, Arbob ligger nydelig til, er velholdt og mange rom er restaurert tilbake til fordums prakt. Arbeidet i tak og alabastutskjæringer er utsøkte og ingen mønster er like. Det er kun brukt naturlige farger. I dag brukes det til representasjon og det er utstilling for landets historie i bilder som vi får se selv om det egentlig ikke er åpent. Presidenten er selvsagt med overalt og i sentrum. Dette er nok en Stanpresident som har sittet i årevis og som holder en meget høy profil.

Vi kjører så ut til Det tadsjikisiske hav gjennom masser av fruktodlinger. Kayrakkum vannreservorar ligger her og vi ser demningen. Det var sovjetiske ingeniører som konstruerte denne og vann er noe dette landet har. Og som man vet - vann er en evig kilde til både glede og krangel naboland mellom. Vaksh og Syr Darya kommer Usbekistan til gode og for Turkmenistan den viktige Amu Darya.

Farvel til Tadsjikistan, så innom Usbekistan igjen

Vi må ha mat, så vi skal innom det nasjonale plov-senteret for lunsj. Akkurat som i Usbekistan har de utallige oppskrifter på denne risretten (bare et annet navn) som er kokt sammen med grønnsaker og kjøtt.

Så bærer det tilbake gjennom støvete grenseoverganger, passvisninger et x antall ganger. Stempler, sjekk, gjennomlysning av bagasje et par ganger og litt spisse albuer for å hindre de mer lokale å snike i alle køer som er... De smetter inn overalt og hiver bagasjen sin på før man har rukket å ta av seg ryggsekken. I begynnelsen syntes vi det var litt artig, men nå begynner vi å stritte i mot. Rett skal være rett!

En kort natt i Tasjkent, så skal vi neste dag over til verdens niende største land: Kasakhstan!