Stan tre - Tadsjikistan

En gang var byen en del av Sogderriket som strakte seg over mange av byene i dagens Stanland. Vi snakker fra det 6. til det 11. århundre. De hadde sitt eget språk og har etterlatt seg rik kultur og mye historie, selv om de opphørte som egen stat. Zoroastrisme, buddhisme og senere islam var de dominerende religionene i området. Spesielt interessant er det med zoroastrisme, som var utbredt over hele regionen. Kampen mellom det gode og det onde samt fokus på elementene som ild og vann. Etikk var en viktig rettesnor å følge.

Byen er sammensatt av det gamle og det nye - og hotellet vi bor på ligger nær en stor og vakker park samt en elv. Sentrumstorget med basarene, moske, minaret, mausoleet for Muslihiddin Khudsjandi og madrasa er smått kaotisk på en søndag. Innbyggerne er ute og mater duene og det ligger enormt med noen slags frø på hele torget. Det er små boder som de besøker for å få velsigne eller fortelle om problemer de måtte ha. Det er 35 grader og mer fuktig enn der jeg kom fra, så bevæpnet med en flaske vann, er vi med lokalguide "Jamma" for å se og lære mer. Mye var under restaurering, men vi kom så vidt inn i den store moskeen og resten ble avstandsbilder. Basarene var digre og plutselig hadde jeg og to andre nesten gått oss bort til oppsatt klokkeslett. Men bare nesten, vi fant ut.

Jeg går til hotellet via parken og ser teatret,det obligatoriske bildet av presidenten, Emomalii Rahmon, som henger OVERALT - og festningen til Timur Malik som var guvernør under de mongolske invasjonene. Dermed regnes han som en nasjonalhelt, til tross for at det ikke lykkes. Men det var ikke mange som klarte stå i mot disse hærene. Pengene i landet kalles Somoni, og etter som det tok mange år før de fikk sin egen valuta etter Sovjetunionens kollaps, tok de navnet etter en folkehelt ved samme navn. Han regjerte på 900-tallet og tok Lenins plass...

En gang var en av de største statuer av Lenin plassert sentralt i Khudsjand. Den var den største i Sentral-Asia med sine totalt 24 meter med sokkel. Khudsjand het en gang Leninabad. Men nå har Lenin fått en mer skjult plassering og den lokalte helten Somoni har tatt hedersplassen. Vi tar allikevel turen til Garden of Afghanistan og ser minnesparken over helter og falne.

Men selvsagt har en slik stor og viktig by et palass og ikke et hvilket som helst. Man skulle tro det var presidentens, men den gang ei. Vi kan vel kalle det et kulturpalass - Arbob. Det ble oppført på 1950-tallet av lederen av regionens store jordbrukskollektiver. Nå er vi i Sovjetunionen da man skulle dyrke bomull og lite annet - og det kom jammen meg noen store skandaler og korrupsjon på høyt nivå ut av dette her også. Tanken var at dette var et fristed der man kunne komme for å nyte en kopp te, prate sammen, ha fritid (som jo ikke var ideologien i unionen i det hele tatt..). Uansett palass, Arbob ligger nydelig til, er velholdt og mange rom er restaurert tilbake til fordums prakt. Arbeidet i tak og alabastutskjæringer er utsøkte og ingen mønster er like. Det er kun brukt naturlige farger. I dag brukes det til representasjon og det er utstilling for landets historie i bilder som vi får se selv om det egentlig ikke er åpent. Presidenten er selvsagt med overalt og i sentrum. Dette er nok en Stanpresident som har sittet i årevis og som holder en meget høy profil.

Vi kjører så ut til Det tadsjikisiske hav gjennom masser av fruktodlinger. Kayrakkum vannreservorar ligger her og vi ser demningen. Det var sovjetiske ingeniører som konstruerte denne og vann er noe dette landet har. Og som man vet - vann er en evig kilde til både glede og krangel naboland mellom. Vaksh og Syr Darya kommer Usbekistan til gode og for Turkmenistan den viktige Amu Darya.

Vi må ha mat, så vi skal innom det nasjonale plov-senteret for lunsj. Akkurat som i Usbekistan har de utallige oppskrifter på denne risretten (bare et annet navn) som er kokt sammen med grønnsaker og kjøtt.

Så bærer det tilbake gjennom støvete grenseoverganger, passvisninger et x antall ganger. Stempler, sjekk, gjennomlysning av bagasje et par ganger og litt spisse albuer for å hindre de mer lokale å snike i alle køer som er... De smetter inn overalt og hiver bagasjen sin på før man har rukket å ta av seg ryggsekken. I begynnelsen syntes vi det var litt artig, men nå begynner vi å stritte i mot. Rett skal være rett!

En kort natt i Tasjkent, så skal vi neste dag over til verdens niende største land: Kasakhstan!