Sør-Afrika
Publisert: 26. mars 2021
Sør-Afrika fra Limpopo til safari
Førstereis til Sør-Afrika for meg. Samme med safari. Det ble annerledes og uforglemmelig studietur sammen med reiselivskolleger fra hele Norden.
Jeg elsker vanligvis storbyer med stil og sjarm og favorittreisemål teller New York, Vancouver, Sydney, Miami og Palma. Samt Japan. Dere skjønner tegninga... Safari og Afrika har ikke vært min greie. Litt skeptisk og førstegangs malariakur, så bar det av gårde med ankomst Johannesburg. Er virkelig Sør-Afrika en verden i seg selv? Og er det så bra som kollegaene i Escape og Carpe Diem påstår?
"Der kom løveflokken! Vi fant dem drikkende ved en sandbanke. Jeg lover, den ene var en meter fra meg og jeg pustet ikke, turte ikke knipse bilde eller røre på meg! Vi bare så på hverandre og begge visste hvem som var sjefen. Puh!"
Kvinne på afrikansk villmarkssafari
Limpopo, nesten i Zimbabwe
En laaang kjøretur og vips så var jeg i Limpopo, nesten ved grensen til Zimbabwe. Her ble vi tatt i mot av et vertskap av de sjeldne, fra Holland. Større smil, varme og mer entusiastisk velkomst er det ikke mulig å få. Lodgen heter Madi a Thavha og er et paradis for den som vil omgis av fred, ro, natur og deilig, hjemmelaget mat. Laaangt utenfor allfarvei. Lodgen satser også på vakkert håndverk, kunst og selvsydde produkter fra venda, songa og sothofolkene fra nord. Rik kultur som respekteres, stilles ut og selges. Vi besøkte også to av kunstnerne av treskjæring og metallskulpturer som holdt til der man ikke skulle tru at nokon kunne bu, Kenny og Pilato. Aldri har jeg sett noe så lokalt og lite up to date, men det de produserer er det klasse over. Lodgen og de lokale går hånd i hånd.
Første gang på safari
Så Krugerparken. To lodger og tre game drives, som det heter. Først en nysgjerrig sjiraff. Oj, hvor vakker den var og så perfekt kledd i mønster og farger. Så flere, så en tøff gjeng med bad ass og tøffe bøfler, før den majestetiske elefanten kom luntende og viftet med ører og snabel. Så sandstorm... Alt dekket av sand. Unnslapp med ubehaget, fortsetter å speide. Ups, sebraer! Min favoritt. Ja!!!! Så sundowner ved elvebredden der flodhestene skulte på oss, gapte himmelhøyt og dukket ned med et høyt grynt. Da kom regnet og himmelen åpnet seg. Første safari var utvilsomt mangfoldig....
Neste dag, ut ved soloppgang. Litt kjølig, det var kanskje litt kaldt for dyrene i Afrika også? Så tok det seg opp, så glimtet av en leopard som krysset veien og forduftet, før en stor flokk villhunder plutselig eide veien. Det er bare omtrent 130 slike i hele Krugerparken, så dette var stort!
Safari....
Neste dag, ny logde og ny safari Der kom løveflokken! Vi fant dem drikkende ved en sandbanke. Jeg lover, den ene var en meter fra meg og jeg pustet ikke, turte ikke knipse bilde eller røre på meg! Vi bare så på hverandre og begge visste hvem som var sjefen. Puh! Håper de fant litt mat, for de var ikke velfødde disse...
Sundowner ved flodhester og en krokodille langt der ute, før vi stakk av gårde i full fart. Vi skjønte noe var på gang. Der var Leo! Leoparden chillet ved en sandbanke. For et dyr... Og endelig i hele sin prakt. Dagen ble ikke den samme etter safari, livet ble litt snudd på hodet. Så dette er Afrika og hva alle sukker og faller i staver over. Jeg skjønner det nå, frelsen er nær!
Naturen får det til - Blyde Canyon
Naturen? Åjada, her er det meste lekkert. Panorama Route byr på verdens tredje største canyon, Blyde, og fjellformasjoner i farger, mønster og former som gir det lille ekstra til øyet og kameraet. På vei ned mot Johannesburg og Pretoria, som ikke ble besøkt, var dette et imponerende høydepunkt.
Dette skrives fra Spier, vingården, hotellet og konferansesenteret like utenfor vakre og superkoselige Stellenbosch. I morgen venter en smak av Cape Town og en av verdens mest billedskjønne kyster. Gjett om jeg gleder meg? Det ble også et lite innlegg fra den turen...
