Øyhopping og kreolsk stemning

Øyene ble oppdaget for ca 450 år siden men de første bosetningene kom for rundt 250 år siden. Først ble øygruppen annektert av Frankrike i 1756, så tok britene kontroll fra 1794. Men, man regner med at sjøfarere og arabiske handelsmenn var her lenge før den tid. I 1976 ble landet selvstendig. Øygruppen består av granittøyer (inner islands) og koralløyer (outer islands). 115 øyer totalt spredt over et stort geografisk område. Kun et fåtall øyer er bebodd.

Språket er engelsk, fransk og kreolsk. På gatenavn, stedsnavn og for/etternavn er det helt klart at den franske perioden har satt sterke spor. Kvinner har en sterk posisjon i familien og styrer som oftest både økonomi og familiens aktiviteter. Når det kommer til utdannelse er det barnehager, grunnskoler, videregåendeskoler og et universitet som gjør at høyere utdanning er mulig også her. Universitetet har også bidratt til at mange unge velger å studere her istedenfor å reise til andre land for å få utdanning.

Den kreolske maten er en blanding av det indiske, afrikanske, europeiske og asiatiske kjøkken. Fersk chilli er vanlig tilbehør. Det samme er innslag av søtt i form av f.eks mango eller ananas. På øyene vokser det hele 25 ulike sorter mango. Velbekomme:-) Dagsfersk fisk og skalldyr serveres i alle varianter - grillet eller stekt. Vidunderlige smaker. Fisk er også en viktig eksportartikkel for øyene, i tillegg til kokosnøtter og kanel. For en nordlending som er over middels glad i fisk er dette helt perfekt!

Hovedøya og den største i omfang og antall innbyggere (ca 90.000). Her finner man en av verdens minste hovedsteder Victoria (ca 30.000 innbyggere). Victoria er sjarmerende med fargerike bygninger, smale gater med butikker som selger flotte lokale produkter. Vi besøkte naturligvis markedet hvor de lokale kjøper ferske grønnsaker, fisk, kjøtt og krydder. Mye er produsert her, men mye er også importert. Man kan lett bli fristet til å kjøpe med seg fargerike klær, vesker, krydder og suvenirer. De er flinke til å selge og man lar seg lett overbevise av disse flotte og imøtekommende menneskene.

I denne lille hovedstaden er det flere kirker, en moske, en pagoda og et hindutempel. Alle er verdt et besøk men jeg vil spesielt trekke frem hindutempelet. Klokketårnet (kopi av Big Ben) som ble reist i 1903 til minne om dronning Victoria er et must da det har stor historisk betydning. Jeg anbefaler også et besøk i Den botaniske hagen.

På Mahe er det et stort utvalg av ulike vandreturer. Alle er merket og de fleste ender opp på en strand. De har ulik vanskelighetsgrad så det er viktig å velge en rute som passer ditt nivå. Etter innsjekk på hotellet var jeg klar for å prøve og hadde valgt meg ut en rute som heter Anse Major Nature Trail. Det ble en vandretur sammen med en kunnskapsrik guide som fortalte om flora og fauna. Vekster som hører til her og vekster som har blitt plantet av mennesker eller funnet veien av seg selv (sjøveien). Kanel, villkaffe, vanilje, mango i mange varianter, kokospalmer, papaya, jackfruit, breadfruit, lokale appelsiner, nellik, ingefær og lokale epler. Vi smakte og luktet oss frem. Vi fikk også stifte bekjentskap med flere fugler. Bl.a nasjonalfuglen som er Black Parrot.

Etter ca 1 1/2 time var vi fremme ved Anse Major. Utrolig flott utsikt på turen og deilig å komme frem til stranden og ta et forfriskende bad i det krystallklare vannet. Denne stranden når man kun til fots eller med båt.

Det er mulig å ta båt tilbake, men vi valgte å gå for utsikten er ubeskrivelig og vi skulle jo på båttur en annen dag.

Ble hentet på hotellet ganske tidlig for en dag med opplevelser og historie. Første stopp var hovedstaden Viktoria hvor vi fikk en guidet vandretur i sentrum. Liten by med mye historie. Vi besøkte flere markeder hvor lokale råvarer er en spesialitet, klokketårnet, en kirke og et hindutempel. Vi hadde ikke tid denne gangen, men jeg skulle absolutt besøkt både det historiske museet og nasjonalmuseet. Det får bli neste gang.

Så stoppet vi i "Venns Town". Her var det misjonærskole for barn av frgitte slaver fra 1876-1973. Etter hvert ble barna integrert på lokale skoler og "Venns Town" ble brukt til andre ting. I 2013 ble ruinene av lodgen, skolen og kirkegården oppført på UNESCOs verdensarvliste. Monumentet ble reist i april 2021.

Neste stopp på turen var Le Jardin du Roi, en te- og krydderplantasje hvor vi spiste kreolsk lunsj (det meste av ingredienser kom fra farmen eller nærliggende farmer) etterfulgt av en botanisk vandring. De dyrker mange ulike sorter krydder, urter og medisinske planter. Det finnes et mangfold av trær, og nyttevekster i tillegg til noen husdyr og en egen innhegning med skilpadder.

Så var det tid for strandstopp og vi valgte en av de flotteste strendene på sydspissen av Mahe, Anse Royale. Fantastisk fint å snorkle i det klare vannet. Det er frodig på land, men det er også utrolig mye å se under vann også :-)

På tur tilbake til hotellet stoppet vi på et lite marked med lokale produkter. Mye fine lokale produkter her også.

Vi reiste med Catcocos fra Mahe til Praslin. Disse små hurtigbåtene opererer mellom øyene og turen mellom Mahe og Praslin tar ca 1 time. Deilig å sitte ute på dekk og nyte utsikten og i sjøen danset noen lekne delfiner. Praslin er grønn og utrolig frodig med palmer, takamaka-trær og det er her man finner den kjente palmen Coco de Mer. På Praslin er det ca 6500 fastboende og i tillegg til turisme (som er svært viktig) er jordbruk og fiske også viktige næringer. Her finner man også to av de vakreste strendene i verden - Anse Lazio og Anse Georgette. På Praslin er den høyeste toppen bare 367 moh og derfor er det mye mindre nedbør her enn på Mahe.

De neste dagene ble tilbragt på Indian Ocean Lodge. Hotellet ligger sentralt på Grand Anse stranden som er ca 2 km lang og i gangavstand fra den lille landsbyen Grand Anse hvor det er både matbutikker og restauranter.

Vi reiste fra Praslin til La Digue med Catcocos. På fergekaien fikk vi utdelt sykler for La Digue er nærmest bilfri. Det er kun et fåtalls biler og noen el-biler på øya i tillegg til sykler. Det er cirka 3000 fastboende på øyen. Syklene er enkle, utstyrt med en kurv på styret til å ha nødvendig utstyr for dagen (og det er ikke mye). Det var befriende å sykle rundt på egen hånd og øya er så liten at man fint rekker å se det som er å se i løpet av en dag. Underveis stopper man for å ta bilder av fargerike, kreolske hus og snakke litt med de som bor her.

Jeg startet med Anse Source d'Argent for å avkjøle meg litt. Så syklet jeg opp til farmen og utsiktspunktet. Satte fra meg sykkelen og fikk en liten omvisning av en som jobbet som gartner. Så var det tid for lunsj og da ville jeg prøve Chez Jules som ligger på Anse Banane på andre siden av øyen. Det er mange fantastiske strender, men man må følge med på skiltingen for det kan være at det ikke er anbefalt å snorkle/bade pga. understrømmer.

Jeg reiste tilbake med siste båt om ettermiddagen. Utrolig flott dag på denne lille vakre øya som også er et paradis. Godt å vite at det eneste jeg har lagt igjen her i paradis er sporene mine i sanden.....

En hel dag på sjøen i katamaran. Første stopp er Cousin som er naturreservat med 11 fuglearter som bare finnes her. De har jobbet med bevaring og konservering siden tidlig på 70-tallet og de ser tydelige resultater av dette arbeidet. Mange av fuglene ville nok ikke eksistert i dag dersom man ikke hadde satt i gang et arbeid for å bevare artene. Guidene hadde mye kunnskap som de delte med oss.

Så var neste stopp Curieuse som er nasjonal marine park. Her fikk vi hilse på kjempeskilpaddene og den eldste var 150 år. Her får de være i fred og bestanden har økt betydelig etter at fiske med dynamitt og spydfisking ble forbudt. Denne øya er i tillegg tidligere leprakoloni så vi besøkte også området der husene og hospitalet var. I dag er husene bare ruiner, men selve hospitalet har de planer om å renovere for å lage museum.

Tilbake på katamaranen var det tid for ekte kreolsk BBQ lunsj. Fantastisk god mat og veldig flinke kokker.

Så var det den tredje øya St. Pierre som skulle "erobres". Den er bitteliten og det er ikke lov å gå på land, men vi stoppet for å snorkle. Fantastisk flott med fisk i alle regnbuens farger og havskilpadder....

Siste dagen var det Edens Hage vi skulle besøke. Denne parken har en helt unik biosfære og derav navnet "Edens hage". Her fikk vi se den kjente Coco de Mer som har verdens største frø som kan bli opp til 30 kg. Frukten minner om en viss part av kvinnekroppen og hannen har en frukt som minner om en viss part av mannens kropp. Palmebladene kan bli opptil 6 meter brede og 14 meter lange. I parken er det 6 endemiske palmearter og det var utrolig interessant å se hvordan de har tilpasset seg. I parken finner man dessuten en art av verdens minste frosk, ikke større enn en fingertupp. Vi hadde en fantastisk rundtur med en guide som var både kunnskapsrik, flink å fortelle og utrolig morsom.

Så måtte vi til en strand igjen for det var varmt og klamt i parken. Vi dro til Anse Lazio, nord på øyen. Stranden er fantastisk og det er utrolig deilig å bade her, men det er en del understrømmer så man må være forsiktig. Å sitte på stranden under en palme og høre bruset fra havet er ren terapi. Kan det bli bedre?

Dagen etter var det hjemreise og vi fløy først fra Praslin til Mahe med en liten Twin Otter. Flyet danset i vinden og jeg måtte tenke tilbake på tiden da jeg bodde i Nord-Norge og fløy fra Bodø til Lofoten og Helgeland i all slags vær med akkurat denne flytypen. Følte meg alltid trygg:-) Det gjorde jeg nå også.

På flyplassen i Mahe var det bare å sjekke inn på neste fly som skulle ta oss via Dubai til Oslo.

I ørene mine hørte jeg bruset fra havet og lyden av bølger på stranden. Og hvis du lurer - bildene er ekte og fargene er akkurat så vakre som bildene viser.

Det er ingen tvil om at jeg skal tilbake....