Torres del Paine nasjonalpark med sine stupbratte fjell, Patagonia, Chile.

Patagonia

Publisert: 13. april 2021

Patagonia

50 shades of ice

"Villmark, natur til å dø for og kle deg lagvis". Hm, ikke helt det jeg ser på som optimal tur selv om natur er fint, det. Patagonia og Torres del Paine omvendte meg totalt - mektig natur fikk en ny betydning. Helt nede i sør deler Chile og Argentina et fantastisk naturområde som en av de siste utpostene før Antarktis. Her dominerer fjord, fjell og isbreer og det er et urørt landområde som gir tid for ettertanke.

Det er noen reisemål som jeg aldri tenkte at var på min reiseradar. Patagonia hørte under der. Jeg hadde lengre opphold bak meg i både Argentina og Chile, men da i Buenos Aires og Santiago. Hadde jo hørt om "isødet" der syd, siste stopp før Sydpolen, tenkte jeg. Den gang sjansen bød seg for å ta turen, jobbet jeg i Carpe Diem med Gro Husmo som nå er markedssjef i Escape. Jeg hadde hørt mye om Ushuaia siden hun hadde bodd der, jobbet der og fortsatt hadde et hus der den gang. For meg som er mer urban enn outback, hørtes det litt tregt ut. Har tatt feil før, vil ta feil igjen og tok helt klart feil den gangen. Helt mo i knærne ble jeg av Torres del Paine - bildene lyver ikke.

Først leste jeg "In Patagonia" av Bruce Chatwin. Reiselektyre som aldri går av moten - en klassiker. Denne gang reiste jeg med en gjeng kolleger fra Sverige og Danmark, og hoveddelen var et cruise med Cruceros Australis.

Ushuaia - en av verdens sørligste byer

Første møte er Ushuaia der Andesfjellene møter Beagle-kanalen. Byen selv er et lite lappeteppe av pastellfargede bygninger og variert byplanlegging. Veldig preget av at den har en travel havn. Folk på farten.

Så har de vakre Tierra de Fuego - Ildlandet. Herlig natur og masse frisk luft møtte oss gjennom parken ikke så langt fra den chilenske grensen. Vi kjørte ut til Lapataia Bay og med herlig utsikt til Beagle-kanalen. Snøkledte topper, innsjøer og grønn, frodig vegetasjon er ikke å forakte. En times fottur her, var tipptopp mens vi fikk forklart flora og fauna. Underveis gikk vi på flere beverdammer. Beverne er plassert ut her og bestanden øker siden de har ingen naturlige fiender her. Skogen bærer preg av dette.

Vi kan ikke besøke dette området uten å lære om yamanaene. Det var urbefolkningen som holdt til her da spanjolene kom. Disse levde i pakt med naturen, bygde båter og livnærte seg på fangst og fiske. I Patagonia finnes det flere, små utstillinger med artefakter fra disse.

Ut på cruise i Patagonia - stor opplevelse

Murray Channel, Nassau Bay, Wollaston Islands, Kapp Horn, Wulaia Bay

Vi seilte med Via Australis, et lite skip som virkelig tok oss nærme naturen i Patagonia. Vi begynte med noe mange drømmer om - gå i land på værutsatte Kapp Horn! Med zodiac var det såvidt det gikk. Det erfarne mannskapet ville aldri ta noen sjanser om det ikke var trygt. De kjenner farvannene her som få andre.

Vel i land på Kapp Horn kunne man gå opp til ”albatrossen”, monumentet på spissen samt et fyrhus på andre siden. Her er været mildt sagt skiftende og det kom byger og vind som gjorde at vi knapt klarte gå der oppe. Her i Patagonia gjelder virkelig utsagnet ”Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”. Så lettet det og vi kunne gå om bord i skipet igjen, via zodiacene såklart.

Wulaia Bay var stedet for fine fotturer som tok oss langs en liten sti kantet med vegetasjon. Utsikten på toppen var utrolig!

Beagle Channel, Pia fjord and glacier, Garibaldi fjord and glacier, O`Brien and Ballenero Channels

Pia Glacier - isbreene her byr virkelig på de flotteste fargenyanser og former. Tror ikke det er mulig å bli lei av å se på isbreer uansett hvor de ligger i verden. Her i Patagonia skulle vi se mange av dem.

Cockburn Channel, Chico Sound, Alacalufe Fjord, Piloto og Nena Glaciers, Agostini Sound, Aguila Glacier

Pingvinkolonien på Magdalena Island!

Rekk opp hånda den som elsker pingviner! Da vi kom var det mange som var i full gang med morgenstell, bad, sanking av gress, strå og materiale til redene der eggene lå på denne tiden av året. Det er over 70 000 pingviner der av type Magellan. De er små, ca 40 cm, og har spesielle striper rundt hals og overkropp som skiller dem fra andre pingvinarter. Vi kommer nære, men får bare gå der det er åpent for ferdsel og ikke utenfor sperringene. Det er tusenvis av reder der vi tydelig så at de ruget på eggene sine.

Torres del Paine ned til Puerto Natales

Nasjonalparken Torres del Paine er værbitt til tider men for en fargeprakt naturen har etterlatt seg her! Turkisblå, glitrende innsjøer i perfekt fargekontrast til de snøkledde, taggete fjellene. Røft men utrolig vakkert! På de grønne områdene som bryter inn i fjellandskapet, gresser de lokale guanacoene fornøyd i vei. De bryr seg ikke om været. Likheten til lamaen er slående og den er faktisk en slektning av kamelen! De er ville og virkelig staselige. Torres del Paine har fått navnet etter den taggete fjellrekken, derav henvisning til tårn. Paine er tatt fra indianernes ord for blå.

Er du var for vind, er ikke Torres del Paine noe for deg, for her BLÅSER det! Det kjennes ofte ved Salta grande, en diger foss med utrolig utsikt og med store vannmasser.

På veien ned mot Puerto Natales ligger Milodon-grotten. Dette var et forhistorisk for lengst utdødd dyr som var slektning av dovendyret men som stod på to bein. Det står en modell av den ved grotten og også i byen Puerto Natales. Skinnet til dette vesenet finnes på museum i London og det er skrevet og berettet om milodonen bla. Bruce Chatwins bok. Grotten var stor og mørk og ikke særlig imponerende med mindre man er meget interessert i forhistoriske dyr. Utvendig er den mer imponerende med ”Devils seat” som er steinen ovenfor grotten. Det er en ting jeg alltid prøver å gjøre når jeg er på tur: hesteridning. Og etter kjøreturen ned Torres del Paine, hadde vi sett så mange flotte hester på estancias. De fleste i gjengen jeg reiste med ville også ri så da reiste vi til Estancia Puerto Consuelo utenfor Puerto Natales. Her fikk vi hjelm og ”chaps”, beskyttelse for leggene, før vi fikk utdelt hver vår hest basert på hvem som hadde rideerfaring. Det var lagt opp til en rolig tur i vakre omgivelser med masse fugler som seilte i lufta – vi så kondorer! Etter hvert delte oss og fikk opp dampen og satte av gårde i full galopp for de som ble med "vår" gaucho. Vel tilbake var alle fornøyde med turen og utsikten og røde i kinnene etter galoppen (og vinden). WOW!

Ord blir fattige, det er bare å ta inn over seg hva naturen utstiller i Patagonia. Jeg fikk virkelig sansen!

+7
+6

Siste fra bloggen