50 shades of ice

Første møte er Ushuaia der Andesfjellene møter Beagle-kanalen. Byen selv er et lite lappeteppe av pastellfargede bygninger og variert byplanlegging. Veldig preget av at den har en travel havn. Folk på farten.

Så har de vakre Tierra de Fuego - Ildlandet. Herlig natur og masse frisk luft møtte oss gjennom parken ikke så langt fra den chilenske grensen. Vi kjørte ut til Lapataia Bay og med herlig utsikt til Beagle-kanalen. Snøkledte topper, innsjøer og grønn, frodig vegetasjon er ikke å forakte. En times fottur her, var tipptopp mens vi fikk forklart flora og fauna. Underveis gikk vi på flere beverdammer. Beverne er plassert ut her og bestanden øker siden de har ingen naturlige fiender her. Skogen bærer preg av dette.

Vi kan ikke besøke dette området uten å lære om yamanaene. Det var urbefolkningen som holdt til her da spanjolene kom. Disse levde i pakt med naturen, bygde båter og livnærte seg på fangst og fiske. I Patagonia finnes det flere, små utstillinger med artefakter fra disse.

Murray Channel, Nassau Bay, Wollaston Islands, Kapp Horn, Wulaia Bay

Vi seilte med Via Australis, et lite skip som virkelig tok oss nærme naturen i Patagonia. Vi begynte med noe mange drømmer om - gå i land på værutsatte Kapp Horn! Med zodiac var det såvidt det gikk. Det erfarne mannskapet ville aldri ta noen sjanser om det ikke var trygt. De kjenner farvannene her som få andre.

Vel i land på Kapp Horn kunne man gå opp til ”albatrossen”, monumentet på spissen samt et fyrhus på andre siden. Her er været mildt sagt skiftende og det kom byger og vind som gjorde at vi knapt klarte gå der oppe. Her i Patagonia gjelder virkelig utsagnet ”Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”. Så lettet det og vi kunne gå om bord i skipet igjen, via zodiacene såklart.

Wulaia Bay var stedet for fine fotturer som tok oss langs en liten sti kantet med vegetasjon. Utsikten på toppen var utrolig!

Beagle Channel, Pia fjord and glacier, Garibaldi fjord and glacier, O`Brien and Ballenero Channels

Pia Glacier - isbreene her byr virkelig på de flotteste fargenyanser og former. Tror ikke det er mulig å bli lei av å se på isbreer uansett hvor de ligger i verden. Her i Patagonia skulle vi se mange av dem.

Cockburn Channel, Chico Sound, Alacalufe Fjord, Piloto og Nena Glaciers, Agostini Sound, Aguila Glacier

Rekk opp hånda den som elsker pingviner! Da vi kom var det mange som var i full gang med morgenstell, bad, sanking av gress, strå og materiale til redene der eggene lå på denne tiden av året. Det er over 70 000 pingviner der av type Magellan. De er små, ca 40 cm, og har spesielle striper rundt hals og overkropp som skiller dem fra andre pingvinarter. Vi kommer nære, men får bare gå der det er åpent for ferdsel og ikke utenfor sperringene. Det er tusenvis av reder der vi tydelig så at de ruget på eggene sine.

Nasjonalparken Torres del Paine er værbitt til tider men for en fargeprakt naturen har etterlatt seg her! Turkisblå, glitrende innsjøer i perfekt fargekontrast til de snøkledde, taggete fjellene. Røft men utrolig vakkert! På de grønne områdene som bryter inn i fjellandskapet, gresser de lokale guanacoene fornøyd i vei. De bryr seg ikke om været. Likheten til lamaen er slående og den er faktisk en slektning av kamelen! De er ville og virkelig staselige. Torres del Paine har fått navnet etter den taggete fjellrekken, derav henvisning til tårn. Paine er tatt fra indianernes ord for blå.

Er du var for vind, er ikke Torres del Paine noe for deg, for her BLÅSER det! Det kjennes ofte ved Salta grande, en diger foss med utrolig utsikt og med store vannmasser.

På veien ned mot Puerto Natales ligger Milodon-grotten. Dette var et forhistorisk for lengst utdødd dyr som var slektning av dovendyret men som stod på to bein. Det står en modell av den ved grotten og også i byen Puerto Natales. Skinnet til dette vesenet finnes på museum i London og det er skrevet og berettet om milodonen bla. Bruce Chatwins bok. Grotten var stor og mørk og ikke særlig imponerende med mindre man er meget interessert i forhistoriske dyr. Utvendig er den mer imponerende med ”Devils seat” som er steinen ovenfor grotten.

Det er en ting jeg alltid prøver å gjøre når jeg er på tur: hesteridning. Og etter kjøreturen ned Torres del Paine, hadde vi sett så mange flotte hester på estancias.
De fleste i gjengen jeg reiste med ville også ri så da reiste vi til Estancia Puerto Consuelo utenfor Puerto Natales. Her fikk vi hjelm og ”chaps”, beskyttelse for leggene, før vi fikk utdelt hver vår hest basert på hvem som hadde rideerfaring. Det var lagt opp til en rolig tur i vakre omgivelser med masse fugler som seilte i lufta – vi så kondorer! Etter hvert delte oss og fikk opp dampen og satte av gårde i full galopp for de som ble med "vår" gaucho. Vel tilbake var alle fornøyde med turen og utsikten og røde i kinnene etter galoppen (og vinden). WOW!

Ord blir fattige, det er bare å ta inn over seg hva naturen utstiller i Patagonia. Jeg fikk virkelig sansen!