D94 ACB37 5 E63 4 EB4 A761 20 B6 D8630 DAB

Praktisk og praktfullt i Palma

Publisert: 25. august 2021

Ut på tur igjen

En reisevant tilbake i manesjen

Hvordan er det egentlig å reise nå i høst?

Denne lille fortellingen med høyst personlige betraktninger handler litt om det å reise etter en lang tørke. Og litt om praktbyen Palma. For meg er den en lett tilgjengelig, gangbar sjarmør som har det jeg trenger. Fra å reise verden rundt alene – finne ut av ting på egen hånd og ikke være spesielt bekymret over noe, til ikke å reise i det hele tatt på nesten to år – det gjør noe med deg. Norge er flott, bevares, men for å sitere min kjære Carpe Diem-kollega, Monica: Noen ganger må du bare høre et annet språk, smake andre smaker og lukte noe annet. Så sant!

Det ble Palma og Spania

Fra juli åpnet Europa delvis opp for reiser. Det rykket intenst i reisefoten og reisehjertet, men så var det noe som hvisket i bakgrunnen – er det virkelig like hyggelig å reise nå? Det er jo litt ekstra styr og forberedelser som må til. Jeg bestemte meg for å velge et sted jeg er godt kjent og måtte selvsagt vente til den etterlengtede døråpneren ut av landet var gyldig: koronasertifikatet. Vamos!

Tilfeldighetene gjorde at avreisen var dagen etter at Norge gjenåpnet – plutselig rykket jeg tilbake til start med smittevern. Hva gjør vel det når yr lovet 25 grader mot 11 og regn hjemme? Middelhavet lokket med dukkerter i en blåturkis, forfriskende fargepalett og jeg er litt smått besatt av Palmas katedral. Den gylne kalksteinen skifter farge etter lyset og bare det er for meg ytterst fascinerende å gjenoppdage. Små gleder kan bli enda større nå.

Strandpromenaden er sprell levende og full av mosjonister til fots med og uten hund. Samt folk i alle aldre som rusler sakte utover. Fartsfantomer på sparkesykler, sykler, skateboard og rollerblades har sin egen bane ved siden av. Mosaikken er vakkert underlag og spiller på lag med palmene i midten. På andre siden havet gir en uslåelig utsikt. Hver gang jeg er her, gleder jeg meg til å løpe enten morgen eller kveld når det ikke er som varmest. For meg personlig er spanske byer noe eget. De er så staselige og verdige. Men levende. Og forskjellige. Malaga, Sevilla, Valencia, Bilbao, San Sebastian og ikke minst Barcelona er store favoritter for meg. Både Ibiza by og kanskje verdens vakreste strender på Formentera har også favorittstempel i min reisebok. Mitt europeiske hjerte tilhører denne iberiske kjempen

+11
+10

Praktisk:

På Gardermoen og flyet

Lørdag den 25. september var en merkedag i Norge. Landet åpnet opp og alle festet vilt. På flyplasshotellet på Gardermoen var det nøkternt for min del, jeg skulle jo opp før hanen galer og ta bussen kl 04.40. Tross mye folk på flyplassen, går alt enkelt og vips så er jeg gjennom. Husk at det fortsatt er munnbindpåbud på flyplasser og om bord. Det virker vanskelig for mange, men regler er til for å følges til lettelser kanskje kommer.

Ankomst Palma – husk innreiseskjema!

Jeg går raskt ut sammen med de andre og vi møter en vegg av folk – tungemålene går i tysk og engelsk. God, gammel charterturisme, tenker jeg. Men alt går ”smooth”, jeg har mine papirer klare. Det som må være for hånden er den helsedeklarasjonen du MÅ fylle ut på forhånd. Bruk PC til dette. Du lager deg først en bruker, så mottar du en link med en kode for å fullføre registreringen like før avreise. Du laster også opp koronasertifikatet ditt underveis (ikke før 48 timer før avreisen). Her skal flydetaljer, passdetaljer og seteplassering inn før du mottar bekreftelsen med QR-koden vedlagt. Dette sjekkes flere ganger på veien ut, sist like før man kommer inn for å hente bagasjen. Jeg hadde det på print og på mobilen – better safe than sorry!

Jeg tar alltid bussen (Airport no 1) inn til byen, den er både rimelig og rask.

Munnbind

I Spania er det i skrivende stund påbud om munnbind overalt inne, på busser, i taxier og i butikker. Og folkens – alle bruker det, selv barn over en viss alder. Mange bruker det ute også, selv om det ble opphevet i slutten av juni om man kan holde 1,5 meters avstand, vel og merke. Jeg skal innrømme at jeg første morgen glemte å ta det på meg da jeg stakk innom en kiosk der jeg skulle kjøpe busskort og var mest opptatt av å si det jeg skulle på en noe rusten spansk som ikke har vært praktisert på et par år. Da fikk jeg tilsnakk og ble kjempeflau. Jeg tok også lokalbussen ut til Portixol daglig til og fra stranden og jeg så aldri en sjåfør eller noen passasjerer uten. Det samme kan jeg ikke si om tog og t-bane til og fra Oslo i tiden der vi nordmenn visstnok hadde munnbindpåbud.

Vise koronasertifikat

I Spania er det ikke, i skrivende stund, obligatorisk å vise koronasertifikatet på hoteller, restauranter etc. som i andre land. Jeg hadde det alltid med, men måtte aldri vise det. Dette kan jo endre seg.

Smittevern på hoteller

”Mitt” lille, trivelige hotell i gamlebyen ønsker meg velkommen tilbake. På forhånd har jeg fått info om at vi alltid har på munnbind inne og det viser seg at min favorittfrokost ikke lenger er buffet, men blir lagt opp og servert oss om morgenen gjennom pleksiglass. Vi blir spurt om vi ønsker frokost mellom 8-9, 9-10 eller 10-11 for å fordele oss. Det blir unektelig litt underholdende når gjestene skal forklare hva de ønsker til den stakkars frokostdamen som stort sett, naturlig nok, snakker spansk og ikke tysk.

Det er rengjøring hver andre dag (med mindre man ønsker noe mer selvsagt) for å minimere kontakt og beskytte. Alt føles veldig trygt og ivaretatt.

Palmas historiske hjerte og litt til

En slående, storslagen katedral fra 1200-tallet som står som en gotisk bauta og skuer utover havet. Det skulle ta omtrent 400 år å fullføre... Selveste Gaudi var involvert i restaureringen som begynte på begynnelsen av 1900-tallet.

Samtidig viser katedralen veien mot det historiske sentrum dit alle søker. Smale, brosteinsbelagte gater som alltid fører et spennende sted. En stolt katalansk tradisjon med språk og historie. Et mer ungdommelig og bohemsk distrikt som Santa Catalina der du får nyvinninger og innovativ mat og drikke. Som kambucha, veganske herligheter og en tatovering til å matche. Shopping i alle prisklasser, Spania er gode på kjedebutikker. For de med høyere sigarføring, (kanskje en yacht) mer midler og piqueskjorter med høye krager også. Både mat og drikke som matcher – Palma er ikke rimelig om du søker luksus. Men er du, som meg, enkel i matveien og en stor fan av helado, er det aldri langt mellom herlighetene. Og koselige kafeer med cafe con leche og noe å bite i. Her er det fortsatt bordservering og lite take away.

Passeig del Born er stedet der alle samles under skyggefulle platan-trær med sin karakteriske kamuflasjefargede stamme. Born er perfekt for å se på folk og hva som rører seg og haster forbi. Så er man like rundt hjørnet for den elegante shoppinggaten Avinguda Jaume III. Det er noe eget å rusle rundt på vakker mosaikk å ha noe vakkert å se ned på også.

Plaza Major lengre opp i byen er nok en imponerende plass. Mylderet rundt den teller masse smågater med trapper hit og dit som rommer det meste man kan ønske seg av shopping og små spisesteder. Kontrasten er stor når du går gjennom en av portene og har dette åpne torget foran deg.

Det aller beste i mange byer er å bare gå på måfå inn i smale, labyrintiske gater for å se hvor du havner. Men det er noen steder som stikker seg ut og som er vel verdt en ekstra titt på her i Palma.

  • Es Baluard, den store festningen som passer på byen
  • La Llonja, midt i hjertet av gamlebyen foran strandpromenaden
  • Abaco, baren som er noe helt annet en enn vanlig bar
  • Baños árabes - nok en perle, i hvert fall restene av den, fra maurernes tid
+12
+11

Portixol – stranden jeg liker best

Den bittelille, solsikre bukta uten parasoller og solstoler er min type strand. Jeg skyr solsenger på rekke og rad, og har alltid med meg sarong og ligger på sanden hvor jeg er i verden. Dette trikset lærte jeg i selve strandparadiset Rio for maaaange år siden, de tørker mye raskere og blir ikke så ekle som håndklær. Og tar mindre plass i bagasjen. Vinn-vinn!

I Portixol er det som regel et voksent publikum og mange som kommer for å svømme. Det er supert for dette. Sanden er litt steinete, for vær ærlig – finkornet sand er vakkert men håpløst ellers. Portixol er også populært for lunsj, helgebrunsj og drinker – det er flere hyggelig steder langs promenaden som fører videre inn til stranden Ciutat Jardi noen kilometer lengre ut. Portixol er på ingen måte den vakreste stranden på Mallorca, men den har noe ved seg.

På vei hjemover

Det er første dagen i oktober og jeg skal hjem til et regnfullt Norge. Pussig nok regner det i Palma også i dag. På flyplassen stanses alle avganger i en periode grunnet bygevær. Det føles enklere å reise hjem når det høljer ned – men skal jeg være ærlig ville jeg helst ha blitt lengre. Det er jo slik med erfarne sirkushester som undertegnede – en glemmer ikke gamle kunster når en kjenner lukten av sagmugg eller i dette tilfellet: en boblende reiseglede. Palma – hasta pronto.

Hjemkomst Gardermoen:

Det var enkelt og greit å komme hjem, det var en kø for test og en kø for den som var fullvaksinert. Ingen kaos som det ble ropt på i sommer. En gjeng med staute, kjekke militære sørget for at vi fikk opp farten og ikke stoppet opp. På Gardermoen denne ettermiddagen var det ingen kontroll av sertifikat og kan ikke tenke annet enn at jeg følte meg litt snytt med mitt flunkende nye….

Siste fra bloggen