Oliventrær ved solnedgang, Albania.

En gang i året tar jeg del i noe helt spesielt

Publisert: 18. august 2023

Olivenplukking

"Kan ikke du skrive en blogg om olivenplukking"?

Da min kjære kollega Ingrid stiller meg dette spørsmålet, er min første tanke: "JA!! Selvfølgelig kan jeg det!" , etterfulgt av "Hjelp!!" Det blir jo da plutselig veldig personlig, og.. dette har jeg aldri gjort før...!!

Men hvorfor ikke. Man måste bjuda på, som de sier på godt svensk!

For jeg har nemlig et spesielt forhold til oliven og olivenplukking. Mitt aller første møte med oliven var da jeg som ung student studerte i Sevilla, men da var jeg ikke overbevist om disse små, bitre. Det tok litt tid før jeg ble vant, men nå har oliven, olivenplukking, olivenolje og gårdsdrift vært en stor del av livet mitt de siste 20 årene.

Nærmere naturen kommer du ikke!

Som student i Sevilla ble jeg i rekordfart godt kjent med tapaskulturen og på hvert eneste sted ble det servert oliven! «Er det mulig!!» , tenkte jeg. Jeg synes det luktet rart og smakte vondt. Orket ikke å ha den ekle laken på fingrene og valgte ofte bort skålen med oliven , uansett om de var små, store, med sten, uten sten, grønne, brun-lilla eller sorte og jeg kunne ikke skjønne hvorfor de alltid havnet på bordet , uansett anledning.

Etter 6 mnd. var jeg kurert. Det var ikke bare jeg som hadde utviklet meg på studentutveksling i Andalucia – mine smaksløker hadde også gjort et kvantesprang! Jeg elsker oliven!

Da mine foreldre valgte å bosette seg deler av året i Spania på en olivengård, visste jeg ingenting om gårdsdrift eller dette «faget». -For det er jo det det er: Et eget fag.Det finnes mange lokale varianter og typer av oliven som varierer ut i fra område og klima der de dyrkes rundt Middelhavet. De mest kjente er picual, arbequina, leccino, gordal, empeltre, villalonga, nyon, manzanilla og ikke minst kalamata.

Det høres kanskje romantisk ut med gårdsbruk ved Middelhavet, men det er mye jobb som står bak, i kombinasjon med den nervepirrende faktoren; været, som avgjør om en innhøstning blir mer eller mindre vellykket.

Arbeid - men ikke bare jobb

Selve innhøstningen befinner seg i en velsignet tid av året: senhøst/vinter. Vi beregner vanligvis mellom 6-8 uker å høste inn i det området min familie holder til utenfor Valencia. Av og til starter vi innhøstningen i slutten av oktober, men som regel er november den store innhøstningsmåneden. Her hjemme forbinder vi november med kulde, nordavind fra alle kanter, mørkt når du går på jobb og mørkt når du drar hjem fra jobb, minusgradene har meldt seg og vi kaster oss over de hjemmestrikkede ullsokkene.

I Middelhavslandene er det stort sett stabile forhold, med solfylte formiddager i t-skjorte-vær, lunsjer på uteterrasser, og man kan t.o.m komme hjem med glød og fin brunfarge til adventstiden her hjemme.

Været er det store spenningsmomentet når det er tid for innhøstning. Er det meldt sol og vindstille, er det verdens beste måte å tilbringe formiddagen på ute i åkeren, med deilig sol som varmer deg til akkurat passe temperatur.

Å plukke oliven er noe man gjør med god tid. Alle oliven skal med, én etter én. På ett tre plukker man gjerne flere runder før treet er «tømt», ettersom de modnes i litt ulikt tempo.

Innen jul er vi ferdig med innhøstningen. Fra nyttår frem til mars beskjæres alle trær, slik at de er klare for ny sesong når våren og blomstringen setter inn. Jorden pløyes og fra naboens hester får vi levert den beste gjødselen.

Mindfulness

Det beste med å plukke oliven er å tilbringe tiden ute i naturen og være så tett på trærne og duftene. Været i denne perioden gir oss som oftest kjølige netter og opp til 20 deilige varmegrader på dagtid. De første trekkfuglene er på plass og jeg sier ofte at våre skandinaviske fugler må være de lykkeligste i hele verden! Å plukke oliven til fuglekonsert hører med.

Det brukes ulike teknikker for innhøstningen. En vanlig måte er å legge ut store nett før man starter. Vær og vind kan endre seg og da er det fantastisk og meget praktisk å allerede ha «automatisk» samlet oliven som har blåst ned på bakken gjennom natten. Stor-bøndene bruker maskiner og annet verktøy for å riste trærne rene, men når man bruker den manuelle metoden tar det tid og det er det som er den største gleden: man skal ikke rekke noe annet, ikke svare på telefoner eller mail, man skal ikke skynde seg eller haste av gårde for å rekke bussen. Man skal ikke "bare se noe" på mobilen, TV’n eller sjekke om det er noe go’ saker i kjøleskapet…. Man skal kun sørge for å få med seg alle olivene én etter én.

Etter en innhøstning får man nesten en relasjon til treet, på avstand ser alle trærne like ut, men på nært hold er de likevel ulike. Hvis man aldri har meditert før, er dette den beste innføringen i mindfullness! Man er tilstede. Det er øyeblikket her og nå som teller!

Er det komplisert?

Olivene går fra lys grønn farge til mørk lilla, nesten sort. En grønn oliven behøver ikke være en umoden oliven, men man starter gjerne med å plukke de mørkeste først. Når du plukker, står du på stige eller bare på bakken og tar tak i første og beste gren. Du drar olivene mellom fingrene til de slipper taket og detter oppi det du måtte ha av kasse, bøtte eller trillebår. Lyden når de treffer bøtten er veldig tilfredsstillende og jeg blir barnslig glad når en bøtte på 22 kg er full!

Det faller alltid noen oliven ned på bakken og nettet. Da sitter du på kne, eller på en liten krakk og samler opp disse også. Ser du at det er mange modne oliven på ett tre, er det også vanlig å slå på grenene med en spesiell stang, egnet for nettopp dette.

Går du «all inn» for plukkingen havner du fort oppi treet, innimellom kvister, blader og grener og strekker deg så lang du er bare for å nå den siste oliven som skinner mellom bladene, høyt der oppe! Da er det veldig greit å ha på et skaut, en caps eller hatt så du ikke får alt av blader og andre hilsener fra treet i håret, særlig for de med langt hår!

Etter noen timer ute i åkeren er premien en deilig lunsj ute i naturen med noe godt i glasset, før temperaturen faller utover kvelden og man kler på seg igjen, trekker inn og fyrer opp i peisen.

Olivenplukking er en aktivitet som passer alle aldre. Du gjør det i ditt eget tempo. Sosialt kan det også være! Jeg har ved flere anledninger stått i åkeren med venner og familie som har spart litt ferie og blitt med på deler av innhøstningen. Tiden flyr i godt selskap!

Ekstra virgin eller virgin?

Familiens gård er av liten størrelse i forhold til stor-bøndene i området. Vi leverer innhøstningen til et landbrukskooperativ som presser olivene til deilig olivenolje for oss. Vi er selvforsynt og vår olje er kun til privat bruk. Mange spør om forskjellen mellom kategori «ekstra virgin» og «virgin» olivenolje. Hva er egentlig forskjellen?

«Ekstra virgin» er 24 timer fra plukking til pressing. Det er svært få aktører som kan overholde dette. De fleste leverer til lokale kooperativer og presserier, men ingen av disse har kapasitet til å ta imot og presse så mange tonn som kommer inn fra medlemmene hver dag med en gang. Vær -og vindforhold er også en bestemmende faktor for hyppigheten av levering etter endt arbeidsdag. De aller fleste leverer med et par dagers mellomrom. Likevel selges det mye Ekstra Virgin på falske premisser rundt omkring samtlige land.

Våre oliven leverer vi mellom 24 og 72 timer etter plukking, og får tilbake kaldpresset, økologisk virgin olivenolje -håndplukket selvsagt med MUCHO love!

Får du anledning til å bli med på olivenplukking, kan det absolutt anbefales! Jeg sier som "Nora" reklamen en gang tilbake i tid: "Nærmere natur'n kjem du ikkje"!