Med Rovos Rail fra Pretoria til Walvis Bay

I 1989 startet eventyret med Rovos Rail. Med sin genuine interesse for gamle tog etablerte Rohan Vos selskapet som skulle frakte gjester rundt i Sør-Afrika på skinner i ærverdige omgivelser. Det er også Rohan som møter oss når vi ankommer stasjonen som også er hovedkontor for Rovos Rail. Han forteller om mange opp- og nedturer, mye arbeid og enorme kostnader for å få togdrømmen realisert. Ikke alt har gått på skinner, men i dag er han glad for at han stod i stormen og ikke ga opp. Det er vi også og nå er det vår tur til å få oppfylt en drøm.

I ventesalongen er det pomp og prakt som gjelder. Flott interiør og en stab som har et godt øye for service av ypperste klasse. Dette ser lovende ut. Det er også et lite museum på eiendommen som inneholder veldig mye toghistorie fra gamle dager. Rohan tar oss med på omvisning og vi får vite mye om de gamle lokomotivene og om togvognene som blir kjøpt inn og strippet helt ned for så å bli bygd opp helt fra grunnen. Interiør, vinduer, elektrisk anlegg, røropplegg etc blir gjenskapt i gammel stil. Her er det fokus på detaljer og ingenting blir oversett eller overlatt til tilfeldighetene. Stoff, tapeter, belysning, møbler - alt skal stemme overens med tiden. "Pride of Africa" skal skinne som en dronning. Her blir togene vedlikeholdt og reparert og for en togentusiast må dette være som å komme til himmelen. Det lukter olje, diesel og smurning, og jeg så en skiftnøkkel som nesten var på min høyde. Mye informasjon er veldig teknisk, men vi følger med så godt vi kan for det er interessant. De rekrutterer lokale og alle får en prøvetid hvor de får mulighet til å vise hva de kan og om de passerer tester og viser at dette er noe de virkelig vil, får de tilbud om jobb.

Det er frokost, lunsj, tea-time og middag til faste tider. Det er dresscode så damene har på kjoler til middag og menn har skjorte og slips. På dagtid er det litt mer avslappet stil. Måltidene serveres i spisevognene og det er 2 spisevogner på toget. En er litt lettere innredet, mens den andre har en mer pompøs stil med tyngre gardiner og mørkere interiør. Vi bytter litt på å spise ulike måltider i begge spisevognene. Menyen er 4-retter til lunsj og til middag. Vinene er håndplukket og alle er naturlig nok fra Sør-Afrika.

Servitørene er i en klasse for seg selv og jeg har aldri opplevd en service som dette. De presenterer hvert enkelt måltid detaljert, de har svært god kunnskap om vin, de er høflige og oppmerksomme og på dag 2 er de allerede kjent med hva du foretrekker av vin og andre ønsker. Vi skjønner fort at her kommer vi til å bli skjemt bort med nydelig mat og drikke gjennom hele reisen. Det lover godt.

I observasjonsvognen har man god utsikt enten man sitter ute, eller inne i salongen som har behagelige møbler og 24/7 servering av det du måtte ønske av drikke. Foran i toget er det også en lounge med flott interiør, litteratur og en liten togshop.

Vi har de minste lugarene til bruk alene (Pullman Gold Suites) som er 7 kvadratmeter og inneholder en dobbeltseng, skap, et bord og baderom med eget toalett og dusj. Det er 2 vinduer på lugaren og det er helt nydelig å sitte eller ligge i sengen og nyte utsikten. Det er strekninger med ville dyr utenfor, vi passerer små landsbyer, stasjoner hvor vi gjør et kort stopp og i Namibia er den vakre ørkensanden i evig forandring. Lugarene blir rengjort flere ganger i løpet av dagen og hver kveld blir sengen oppredd og klargjort for natten. Det er aircondition på alle lugarene.

Toget stopper i Maleane som er "porten til Krügerparken". Parken ble etablert i 1926 og er det største viltreservat i Sør-Afrika, nesten 20’ km2 (samme areal som Slovenia). Her finnes enorme antall med fugler, pattedyr, reptiler og planter. Mulighetene for å se "The big 5" er gode, men ingen garanti. Det er jo det som er så spennende med safari - man vet aldri. Vi fordelte oss i åpne safaribiler med god utsikt for alle. En dyktig safariguide ga oss instrukser om safari-etikette og så var vi klar for vårt første safari-eventyr på denne turen. Det første som møtte oss var naturlig nok flokker med impala. Vakre og grasiøse hopper de rundt. Små kalver og flotte bukker. Så kom vi over et ganske sjeldent syn. En flokk med villhunder sammen med hyener. Pene er de ikke og de er brutale når de jakter. Å se dem sammen er et sjeldent syn kunne guiden fortelle oss.

Vi så sjiraffer, både voksne og små søte kalver. Grasiøse og stolte vandrer de rundt med lange ben og lange halser. Vi ble fascinert av alle sebraene med sine flotte striper og guiden fortalte at når en hoppe føder kalven sin trekker hun seg bort fra flokken i 2 dager for at hun skal bli kjent med kalven sin; lukten og mønsteret på stripene er viktig for hun vet at kalven er unik. Og den lille kalven gjør det samme, "fotograferer" mønstret og lukten av moren sin.

Elefanter så vi mange av i alle størrelser og aldre. De er så majestetiske der de vandrer rundt og spiser eller leker med hverandre. De kan ha en kroppslengde på opptil 7 meter og en høyde på over 3 meter. Hunnen er drektig i 22 måneder og kalven veier rundt 100 kilo når den er nyfødt. Den kan bli opptil 70 år gammel. Vi så flokker med vortesvin og de er utrolig morsomme når de løper av gårde med halen rett opp. Var veldig mange små unger som nok ikke var mange dager gamle. Så var det veldig mange gnu og de er jo en del av "The ugly Five" stakkar. De er ikke pene, men de er i antilopefamilien selv om de ser ut som en blanding av hest, geit og vannbøffel.

Bøfler var det også mange av og jeg måtte bare ta bilde av en fin, stor bøffel som koste seg i "spa-avdelingen" i Krügerparken :-)

I denne parken er det grønt og veldig frodig. Det er et yrende fugleliv og utrolig mange ulike arter som guiden presenterer oss for. Han har et skarpt blikk og ser fugler vi knapt hadde lagt merke til. Men, med kikkert kan man ta de nærmere i øyesyn. Flokker med sebra, bøfler, vortesvin, impala, neshorn, kudu og njala som er en helt egen art av impala. I flokkene var det kalver og ungdyr som boltret seg og alle hadde mer enn nok å spise.

Vi traff på flere flokker med hvite neshorn og de enset oss ikke, gikk forbi safaribilen vår så nært at vi nesten kunne ta på dem. De er enorme og kan bli opptil 3.600 kilo og ha en lengde på 3-5 meter. Men, det mest imponerende er at de kan løpe i opptil 55 km/t. Vi spurte guiden hvor mange de hadde observert i parken, men tallet var ikke offisielt og de ville helst ikke kommunisere hvor mange dyr det var snakk om.

Etosha har et rikt dyreliv og parken er over 100 år gammel. Den var i sin tid over 100.000 km2 stor, men i dag er den krympet til ca 22.000 km2. Den har en enorm saltpanne som er et svært tørt område som normalt fylles med vann i regntiden. Parken har et rikt fugleliv og er et yndet sted for fugletittere. Vi se mer interessert i de større dyrene og ser både elefanter, sjiraffer, sebra, impala, gepard, flamingoer og pelikaner og de morsomme perlehønene.

Det som gjorde størst inntrykk denne gangen var en liten løveflokk som hadde felt en sjiraff. De voktet den vel og ga klar beskjed om at vi ikke var ønsket når vi kom kjørende med safaribilen. På safari får man stadig en påminnelse om at den enes død er den andres brød.

Ombord er det lagt opp til 2 temakvelder. Den ene er "African night" hvor gjestene oppfordres til å pynte seg med noe som er inspirert av Afrika. Det er gjennomført og spisevognene blir dekorert, observasjonsvognen pyntet og det er afrikansk musikk og dans. Dette ble en kveld vi kommer til å huske lenge.

På 20-tallsfesten var det mange som hadde gjort seg flid med å finne antrekk og kjolene glitret i alle farger. Spisevognene var pyntet i riktig stil og i baren ble det servert drinker inspirert av 1920-tallet. Utrolig morsom kveld med underholdning og dans.

Eswatini (tidligere Swaziland) er et lite kongedømme i et område som for det meste består av fjell. Vi besøkte Swazi Candles hvor det er lokale kunstnere som selger sine produkter. Fantastiske stearinlys, bilder, trearbeider, smykker, silketrykk og andre tekstiler. Virkelig et sted å kjøpe flotte gaver. Så besøkte vi Mantenga Cultural Village som er en besøkslandsby hvor de har gjenskapt hvordan Swaziene levde. Etter omvisningen var det dans og kulturell musikk. Kraft, rytme og stolthet preget forestillingen. Utrolig flott.

Vi hadde en dag i Durban og spiste lunsj på The Oyster Box. Vi hadde rundtur med guide i Durban og besøkte et marked samt den botaniske hagen som er kjent for sin vakre blomstring. Dessverre var det meste avblomstret men det var allikevel en fin opplevelse og det er en flott hage med mange ulike trær, fontener og dekorasjoner. Vi kjørte langs "The Golden Mile" og avsluttet med lunsj på ærverdige Oysterbox.

Kimberley, diamantgruver og The Black Hole. Den gamle byen er bevart med butikker, barer, skredder, frisør, arkitektkontor etc. Det ser nesten ut som de bare har forlatt stedet og latt tingene være igjen. I museet får man historien rundt gruven og utvinningen av diamanter i området. Man får også se modeller av de mest verdifulle funnene i denne gruven og inne i hvelvet har de ekte diamanter som er godt bevoktet, men som man kan få se. Her er det milligram og karat det handler om. The Big Hole er imponerende. Verdens største gruve som er gravd ut for hånd. Selve hullet er 215 meter dypt. Modellene viser det intrikate systemet av gruveganger og vi gikk "under jorden" for å oppleve det "på ekte" i en besøksgruve de har. Tilbake på toget kjørte vi gjennom Karooørken som er en semi-desert

I og med at vi ble forsinket en del i Sør-Afrika ble reiseruten justert litt. Vi "mønstret av" toget i Karasburg for å ta igjen litt tid. Her hadde Rohan Vos chartret 6 småfly som ventet på oss. Vi fløy over Fish River Canyon og videre ut til Luderitz med stopp for å fylle drivstoff. Soussisvlei-ørkenen er helt ubeskrivelig vakker og midt på dagen får man skyggene og fargene som gjør dette til en helt unik opplevelse. Her finnes alle sandfarger man kan tenke seg. Det er øde, men allikevel frodig med vekster der det er eller har vært elveleier. Fra Luderitz fløy vi inn til Soussusvei Lodge hvor vi skulle ovenatte en natt. Vi installerte oss på rommene og fikk avkjølt oss i bassenget. DET var deilig.

Så var det sundowner ute i ørkenen etterfulgt av "Bush-dinner". Omgitt av granittsteiner og sandstein fikk vi en fantastisk solnedgang og når vi ankom stedet de hadde gjort klart til middag var det et eventyrlig arrangement som ventet oss. Lykter med levende lys viste vei, stjernehimmel, hvite duker og en fantastisk buffet. En kveld i ørkenen vi aldri kommer til å glemme. Dagen etter besøkte vi Deadvlei som egentlig er en leirepanne men som er et yndet sted for fotografer pga det mystiske uttrykket. Vi "besteg" Big Papa dune og stoppet for å ta bilde ved den kjente Dune 45 (som er et must). En og annen oryx poserte villig for oss og det er nesten som at de vet hvor godt de tar seg ut med den vakre ørken som bakteppe.

Litt info om Namibia: samme størrelse som Spania og Tyskland til sammen. Et av de land i verden med minst befolkningstetthet (etter Mongolia), bare 1,8 mill. Eneste land i verden som har en egen paragraf om dyrevelferd i grunnloven. De har verdens største ville gepard-bestand og den største bestanden av sort neshorn. Namibørken er verdens eldste ørken, 80 mill år! Fish River Canyon er den nest største canyon i verden (160km lang, 27 km bred og 550 meter dyp).

2 netter hadde vi overnatting på lodge og det var 5* standard på disse også. Den første lodgen var en ørkenlodge i Soussusvlei og den andre lodgen ligger rett ved den østlige inngangen til Etosha Nasjonalpark. Begge lodgene har svært høy standard, basseng, fantastiske restauranter og ellers alle fasiliteter.

Hovedstad og den største byen i Namibia med ca 300.000 innbyggere. Byen ligger 1.700 meter over havet. Vi hadde 2 korte stopp i Windhoek så vi rakk å besøke Trans Namib Transportmuseum hvor tysk jernbanehistorie står sentralt. Vi fikk en sightseeing rundt i byen for å se noen av de mest kjente landemerkene; Christus Kirche, National Museum, Independence Memorial Museum og National Art Gallerie. Det frister å komme tilbake for å utforske disse spennende museene en annen gang.

De ansatte om bord gjør virkelig at turen blir så mye mer enn en eksklusiv togreise. De trives om bord, og det er lett for oss å føle den gode stemningen de har seg imellom. Den siste kvelden ble alle hyllet og takket. Mange av dem ser man ikke underveis for de jobber på kjøkkenet, med det tekniske og andre ting. Det var veldig hyggelig å gjøre stas på dem og takke for nydelige måltider, fantastisk service og at nettopp de var med på å gjøre reisen vår eventyrlig. Når vi kom tilbake fra utflukter stod de alltid klar med rene kluter og noe godt og kjølig i glasset. Hadde vi behov for noe ekstra var de alltid på pletten. Alt ble ordnet og fikset underveis til det beste for oss.

Vi oppsummerte turen sammen og høydepunktene var mange:

safariopplevelsene, den ærverdige togopplevelsen, "bush-dinner" under stjernehimmelen, opplevelsen i Eswatini og møtet med de lokale, flyturene over Fish River Canyon og Soussusvlei-ørkenen, "bush-breakfast" i soloppgang, Kimberley med diamanthistorien, lunsjen på Oysterbox i Durban, de flotte lodgene i Etosha og Soussusvlei, gepard prosjektet i Otjiwarongo.

Kjære Rovos - jeg håper vi sees igjen :-)