Jersey og Guernsey

Jeg startet denne reisen på Guernsey og jeg hadde selvfølgelig sett filmen "The Guernsey Literary Potato Peel Pie Society" før jeg dro. Guernsey er bare 78 km2 og det bor i overkant av 63.000 fastboende på øyen. Her er det nesten slik at alle kjenner alle. De har selvstyre med egen myndighet, men er en besittelse av den britiske tronen. De er ikke medlem av EU. Det første jeg tenkte på når jeg så øyen fra luften (jeg fløy fra Oslo via London og Jersey) var at den var utrolig grønn og minnet meg litt om Shetland. Der er opptil 10 meter forskjell på høy- og lavvann. I sør kan klippene komme opp i 300 moh, mens det i nord er langgrunne strender. Når det er lavvann ligger båtene på land:-)

Den første dagen ankom jeg ganske sent så jeg rakk ikke annet enn en middag og en "pint" på puben på hotellet. Men jeg kom i prat med noen lokale og opplevde en utrolig gjestfrihet, humor og sjarm jeg kommer til å huske lenge. De syntes det var VELDIG positivt at jeg skulle være en dag lengre på Guernsey enn på Jersey. Jeg oppdaget at det er en form for konkurranse mellom øyene om å være mest attraktiv og best på ulike områder.

Dagen etter var jeg tidlig oppe (en time tidligere enn hjemme pga tidsforskjellen). Frokosten ble servert i puben på hotellet og en hyggelig servitør kom bort til meg og spurte "What do you want for breakfast my'love"? Eh...man blir jo litt vippet av pinnen. Lenge siden noen spurte meg om det gitt :-) Han serverte meg en nydelig English breakfast. God og mett og veldig fornøyd var jeg klar for å starte dagen. Jeg møtte guiden som jeg skulle være sammen med noen timer og hun boblet av entusiasme. Hun startet med litt historie og fortalte at det var bønder som slo seg ned her først og at man faktisk fortsatt kan se spor etter dem i kulturlandskapet. Så var øyene underlagt hertugen av Normandie for senere å bli en del av det britiske kongedømmet. Øyene har vært fristed for pirater og dette fikke jeg vite mye om mens vi vandret rundt i St. Peters Port. Er det shopping man skal, er det High Street som gjelder og er det fredag så er det marked :-) Sentrum er ikke så stort så man bruker ikke lang tid på å få oversikt. Jeg hadde på forhånd valgte meg ut Guernsey Tapestry som beskriver 1000 års historie gjennom fantastiake broderier og Hauterville House hvor Victor Hugo bodde mens han var 15 år i eksil her. Han skrev bl.a Les Miserables, Toilers of the Sea og The Man Who Laughs her. Huset rommer mye historie og gir et godt innblikk i hans kreativitet og genuine uttrykk. Festningen Castle Cornet som har voktet havnen og byen i over 800 år bør man også besøke. Her er det hele fire museer og flere vakre hager, man kan lett bruke en hel dag her ute. Jeg tok turen ut etter at de hadde stengt, men det var også en fin opplevelse.

Om ettermiddagen var jeg klar for min første vandretur og hadde valgt meg en rute vest på øyen. Det regnet og blåste, men det skulle ikke stoppe meg. På med gode klær og så var jeg klar. Jeg startet i Torteval og gikk langs klippene et stykke før jeg kom ned til L'Ere Bay som er en fantastisk strand som ender ved Fort Saumanez. Man kan gå langs stranden, eller man kan velge å følge veien. Jeg valgte stranden og gikk videre langs kysten til Perelle Bay hvor det er et fantastisk fugleliv. Videre til Vazon Bay som er over 3 kilometer lang. Bølgene fra Atlanteren rullet inn og denne stranden er perfekt for surfing. En eldre mann fortalte meg at på lavvann kan man faktisk se at det en gang har vært en eikeskog her. Jeg måtte vente litt før bussen kom og var både våt, kald og litt sliten men jeg gledet meg til middag og "What do you want for dinner my'love" :-)

Målet med denne turen var å vandre og utforske til fots. Det er fantastisk å utforske nye steder til fots, da får man tid til å observere landskapet og man kan reflektere rundt det man ser. Guernsey er omkranset av strender. Alle med sin historie og sitt særpreg. Noen har fantastisk solnedganger, andre er egnet for bading eller andre vannaktiviteter, og noen har understrømmer som gjør at de er farlige. Men, de er alle hvite og vakre på sin måte. Veldig mange av dem er kun tilgjengelig til fots og det er begrenset med fasiliteter.

Neste dag var jeg på det som kalles "innland" og i dette området får man ikke følelsen av at man er på en øy for det er frodig og grønt og man ser ikke havet. Jeg besøkte en ciderfarm og i Saint Andrew besøkte jeg det lille kapellet som ble påbegynt i 1914 av munken Dèodat. Det er helt utrolig hvor mye arbeid og tålmodighet som må ligge bak dette lille kunstverket. Kapellet rommer max 8 personer og er dekorert med skjell, småstein og knust porselen. På avstand ser man ikke detaljene så man må helt inntil for virkelig å forstå hvor mye arbeid som ligger bak dette lille kunstverket.

Tilbake i St Peter Port var det på med turklær for å utforske mer. Jeg gikk fra hotellet og på vei ut til der kyststien starter observerte jeg at mange badet. Ikke bare dyppet seg men svømte langt utover. Jeg spurte en jeg traff og fikk vite at det var mellom 11 og 13 grader i vannet. Velbekomme! Stien jeg skulle ta i dag gikk langs klippene og det var en fantastisk flott tur i nydelig vær. For en utsikt og for et landskap. Langs hele kysten er det rester etter festninger, fort og vakttårn. Noen er omgjort til museer. Under 2. verdenskrig bygde tyskerne bunkerser både over og under bakken. De gamle fortene er også godt bevart og forteller en historie fra langt tilbake i tid når øyene måtte forsvare seg mot fiender både fra øst og fra vest.

Jeg stoppet underveis for en velfortjent kaffe på staselige Hotel Jerbourg. Neste stop var en lokal pub hvor jeg spiste lunsj. Jeg vandret i mitt eget tempo og tenkte ikke så mye på hva klokken var. Flere steder langs denne ruten er det mulig å ta buss tilbake til St Peters Port. Jeg gikk til Petit Bot Bay og tok buss tilbake derfra. I dag ble det middag på pub og en velfortjent pint :-)

Skal du til Guernsey anbefaler jeg at du ser denne filmen som er basert på boken med samme tittel. Handlingen er fra andre verdenskrig og man kan kjenne seg igjen flere steder når man ferdes rundt. Har man tid kan man selvfølgelig også besøke farmen hvor mye av innspillingen foregikk og få omvisning som avsluttes med en potato peel pie med et glass lokal sider.

Anbefaler både boken og filmen.

Dagen etter tok jeg ferge til storebroren Jersey som er den sydligste av kanaløyene. Fantastisk vær og blikkstille hav. For noen er øyen kjent for krimfilmer, for andre som et skatteparadis. Jeg skulle utforske øyen i forhold til turisme.

Her bor det i overkant av 100.000 innbyggere. Jersey var også tidligere en del av hertugdømmet Normandie, men har i dag selvstyrt palamentatisk demokrati. med egen myndighet, og er en besittelse av den britiske tronen. Hovedstaden hvor jeg skulle bo heter Saint Helier og her bor det rundt 34.000 innbyggere. Jersey er preget av ypisk klippelandskap i nord og et lavtliggende terreng med flotte strender (og stor tidevannsforskjell) i sør. Store deler av øyen er jordbruksareal. De største næringene er turisme og finansielle tjenester.

Jeg møtte guiden og vi hadde en byvandring i Saint Helier. Hun hadde utrolig mye å fortelle om alt fra geologi til historie. Jeg fikk bl.a vite at Jersey har søkt UNESCO om å bli geopark. Det vil si at de har en så spennende geologisk historie å fortelle at dette i seg selv gjør dem til et unikt reisemål. Jordens ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte. Hun fortalte videre at de importerer mye og noe blir foredlet på Jersey for så å bli eksportert. De har en særavtale i forhold til skatter og avgifter som gjør at de har lavere importavgifter og dermed importerer de bl.a te og korn som de foredler og eksporterer. Tilbake på 1800-tallet eksporterte de mye granitt bl.a til England og "sårene" i landskapet er i dag brukt som vannreservoar.

Vi var innom et stort markedet med frukt, grønnsaker, drikke, fisk og kjøtt. Her får man gjerne smake på gode lokale råvarer; hummer, krabbe, cider etc. Vi besøkte også St. Matthews Churc, eller glasskirken som den kalles. Det var fantastisk å se glassenglene inne i kirken.

Neste dag gikk jeg fra hotellet og langs bystranden til St. Aubin's som er en nydelig fiskelandsby med restaurenter og cafeer. Videre gikk jeg til Noirmont Pont som er et krigsminnesmerke med intakte bunkerser. Jersey var sentral under 2. verdenskrig og hele øyen har utgravde tunneller som ble brukt av tyskerne. Noen av disse har blitt museum og jeg vil virkelig anbefale å ta turen innom en av disse. På vandreturene ser man festninger, bunkerser og vakttårn. De runde vakttårnene ble bygget for å beskytte øyen mot angrep fra Frankrike. Det er ikke langt mellom tårnene og de er nummererte og har alle en historie. Tyskerne bygde observasjonstårn og disse er også karakteristiske i landskapet.

Jeg fortsatte langs klippene til Portelet Bay. Den vakre stranden har en liten kafe men ellers er det lite som skjer her. Krystallblått hav og mange som badet. Jeg fortsatte vider delvis langs klippene, delvis i skog, langs den gamle jernbanen og flere strender. Det er utrolig variert landskap. Himmelen var blå og det var en fantastisk dag. På denne siden er det opp til 10 meter forskjell på høy- og lavvann. Når det er lavvann ligger båtene i havnen rett på stranden. Litt uvant å se for en nordlending som er vant til at båtene skal ha vann under seg :-) Jeg fortsatte helt ut til det kjente fyret Corbiere fra 1874. Jeg kan tenke meg at en solnedgang her ute må være helt uforglemmelig, men det var for tidlig på dagen og jeg kunne ikke vente på solnedgangen. Jeg hadde planlagt å ta buss tilbake, men pga veiarbeid var det ingen buss som kom så da gikk jeg like godt tilbake også. Det ble mange skritt, men jeg var fornøyd med alt jeg hadde sett og opplevd i løpet av en dag.

Her får man historier om mennesker som i utgangspunktet var fiender men som måtte finne en måte å levde sammen. I tunnellene er det delt opp i ulike temaer og det er veldig mye original dokumentasjon. Hvordan var det for de lokale? Hvordan hadde de tyske soldatene det? Skulle man takke ja til å jobbe for tyskerne? Hvilke konsekvenser fikk det for de som forelsket seg i en tysk soldat? Skulle man angi sin venn eller datter?

Utrolig interessant og det er presentert på en måte som gir rom for ettertanke.

Jeg er vokst opp med tre brødre og jeg er glad i dem alle, men lillebroren min fikk ofte litt ekstra oppmerksomhet og kjærlighet fra storesøster.

Sånn ble det denne gangen også. Det ble lillebroren som vant hjertet mitt :-)