Vi vil alltid til Trevi

Hva er det med Trevi, denne vakre middelalderbyen med nydelig utsikt ut over milevis med olivenlunder. Er du her på våren er det et vakkert skue med røde valmuer. Det er trange gater, gamle hus med drøssevis med sjarm og historie. Lite turister og man kan rusle rundt uten å møte andre enn de lokale som smiler og hilser buongiorno. Det er så autentisk så det føles som klippet ut av en film. På høsten arrangeres forskjellige festivaler man kan oppleve, italienere vet å feire både stort og smått.

Hotellet er virkelig en opplevelse i seg selv. Her er det utrolig mye historie i veggene. Bygget på 1500 tallet, har huset rike og noble familier, ble brukt som sykehus under svartedauen og her har også paver sovet. Alle rommene er forskjellige, og dette er nok så langt unna kjedehotellene som det går an å komme. At hotellets personale elsker jobben sin er lett å se, her er det ektefødt hjertelighet helt ut i fingerspissene. Jeg føler meg mer som en venn enn som en gjest, personalet med Valentina i spissen yter den beste service og mat og drikke er av ytterste kvalitet.

På trøffeljakten får vi god hjelp av trøffelhunden Dolly som med sin godt utviklede luktesans blir svært så ivrig når hun snuser seg mellom busker, gresstuster og oliventrær. Forlabbene får virkelig fart på seg når hun snuser seg fram til en trøffel eller to godt ned i bakken. -Før brukte vi griser i jakten på skogens gull, forteller guiden vår. Men problemet var at grisene spiste opp trøffelen før vi rakk å få tak i den. Men hundene kan vi lure med en godbit, smiler han lurt mens han fisker opp en hundegodis fra lomma i belønning til Dolly. Det er ikke bare trøfler vi finner, det er sesong for ville asparges så vi plukker alt vi kan finne for aspargesen er virkelig smakfull.

Ingen tur til Italia uten besøk på vingård, denne gangen går turen til vingården Scacciadiavoli som er en av de eldste vingårdene i Montefalco. Det er ikke lange bussturen mellom landsbyene i Umbria, en liten halvtime fra Trevi gjennom olivenlunder og vinranker så er vi fremme. Det er nå fjerde generasjon Pambuffetti som driver vingården. Besøket starter med et besøk i vinkjelleren hvor tanker og tønner er fulle av mer og mindre ferdig vin. Vi får en god introduksjon i hvordan druene forvandles til velsmakende vin, og den mest brukte druen her er Sagrantino. Lunsjen ble inntatt med utvalgte viner fra gården.

Navnet på vingården, Scacciadiavoli, henviser til en episode om eksorsisme på 1400-tallet. Historien forteller om en ung, vakker kvinne som var besatt av djevelen og måtte drikke lokal rødvin servert av en eksorsist for å forvise djevelen. Om historien er sann, er det vel opp til hver og en å bedømme.

Det frister til en vandretur i disse vakre omgivelsene så etter frokost blir vi med guiden Roberto på en tur til olivengården hans et lite stykke unna. Turen går på sti, litt ute i naturen og litt på vei. Vi må snu oss underveis og ta en titt på Trevi, for herifra er det flott motiv for fotografering. Mange bilder er tatt herifra. På olivengården får vi innføring i olivenoljeproduksjon, smaksprøver blir det også før guiden tar oss med videre til Castello Pissignano.

Det er utallige vandreturer man kan gjøre med Trevi som utgangspunkt, for de som ønsker en utfordrende tur kan man vandre oppover i åsene. Ønsker man en lettere tur er det utrolig hyggelig å vandre innimellom olivenlundene. Jeg var så heldig å få oppleve en bonde som mens han beskjærte trærne, plystret på en kjent opera. DA sto verden stille i noen minutter.

Vi fikk også besøke noen av nabobyene, blomsterbyen Spello samt festningsbyen Spoleto med yrende piazzaer og imponerende akvedukt.

Må dog komme med en liten advarsel, har man besøkt Trevi en gang så ønsker man seg bare tilbake. Og, det kan være lurt å ikke gå på badevekta på en stund etter noen dager her i Trevi.