Det hvite kontinent

Denne byen har så mye sjarm at du bare må bli forelsket i den. Det er et pulserende liv, det er musikk, det er fotball og det er pampas, empanadas og mye, mye mer. Det er musikk over alt og på turen vår har vi lagt inn en aften med tango for å få et innblikk i dansen og dens betydning. Her handler det om følelser og lidenskap, vakre kjoler med dristige utringninger, og besettende musikk. Vi gjør et dypdykk i historien til byen og får fortalt om historien fra byen ble etablert på 1500-tallet. Vi stopper på Plaza de Mayo, besøker Eva Peròns grav i Recoleta, Casa Rosada, La Boca med de fargerike husene og La Boca Stadium.

Vi er selvfølgelig også ute på ranchen Santa Susana for å stifte bekjentskap med gaucho’ene, spise god mat og få et innblikk i livet ute på haciendaene. Deres ferdigheter på hesteryggen kan imponere, de er mestre når det kommer til tilberedelse av kjøtt men de er også lidenskapelige på dansegulvet. En dag med gaucho’ene - ja takk 😊

For de som er mer eventyrlysten er det mulig å besøke Uruguay og den utrolig sjarmerende lille byen Colonia. Den eldste delen av byen er på Unescos verdensarvliste og man kan bare rusle rundt, ta et bad eller bare nyte omgivelsene fra en av cafeene. Det fikk vi tid til på hjemreisen for da hadde vi også et stopp i Buenos Aires.

Vi seilte ut fra Ushuaia i strålende sol og skulle være til sjøs i 2 dager. Drakestredet skulle krysses. Her er vi i vestavindsbeltet og her er vi forberedt på at vi kommer til å merke sørishavstrømmene. Vi seiler fra Ildlandet og har kurs mot Antarktishalvøyen. Drakestredet er oppkalt etter den britiske sjøfareren Francis Drake som oppdaget dette stredet i 1578. Man kan forvente dønninger, vind, mye sjø og høye bølger. Her er det ingen landområder som tar av for kreftene så det kan være ganske tøff sjø. For noen er denne etappen litt utfordrende pga sjøsyke, men vi var heldige for det var fint vær selv om det var merkbare dønninger de første to dagene. Dessuten hadde vi utstyrt oss med både piller, plaster og spesielle armbånd så dette skulle gå bra. En av gjestene hadde vært på egen hånd i Buenos Aires og kjøpt sjøsyketabletter. De fungerte veldig bra på hele turen, men vi fikk oss alle en god latter når hun siste dagen viste oss pakningen. Det var halstabletter mot tørrhoste 😉 Habla espanol....

Drakestredet har mye plankton og særlig krill som tiltrekker seg både hval, delfiner og store sjøfugl. Fra dekk kan man observere og med kikkert virkelig studere livet både i vannet og i luften. Tiden går fort om bord og de første dagene var det både sikkerhetsbriefing, utlevering av utstyr og registrering av valgfrie utflukter. Vi ble delt inn i grupper og fikk navnet Cape Petrels (en stormfugl og det passet bra).

Spenningen setter seg i kroppen for snart skulle vi få se det hvite kontinent i horisonten. Det kriblet i hele kroppen og min indre explorer hadde våknet til liv. Jeg er utrolig glad i sjø og båtliv så for meg var det en drøm som gikk i opplevelse når jeg nå skulle seile til Antarktis med selveste MS Roald Amundsen. Jeg har brukt «tittelen» fru Nansen tidligere da jeg har reist med MS Fridtjof Nansen på andre turer, men nå er jeg litt i tvil…valgte jeg rett? Det vil tiden vise 😊

Sjødag nummer to våknet vi til strålende sol og fra vinduet på lugaren kunne jeg se små isfjell i det fjerne. Mot ettermiddagen nærmet vi oss land og vi kunne se hvite isbreer som ikke var hvite for solen skinte fra skyfri himmel og fargene varierte fra rosa, til gult, blått, grønt og grått. Fantastisk. Minnet litt om pastellvinter på Svalbard, men det er jo sommer her nede nå. Jeg hadde aldri trodd at fargene skulle være så vakre for jeg hadde sett for meg at alt rett og slett var hvitt. Om ettermiddagen og kvelden endret fargespillet seg til mer kjølige farger i blått, lilla, grått og oransje når solen gikk ned. Jeg måtte klype meg i armen for dette er det vakreste jeg har sett av vinterlandskap. Vi vet at isbreene og det vi ser over vann kun er ca 20-30% av den opprinnelige størrelsen og noen av breene er enorme. Plutselig blir vi veldig små i dette landskapet med giganter som flyter rundt oss.

En av forelesningene handlet om isbreer. Is er ikke bare is, det vet jeg nå. Det finnes innlandsis, brearmer, sidebreer, dalbreer, botnbreer, hengebreer, isstrømmer og isbremmer. Ved å studere isen kan forskere få informasjon om fortidens temperaturer, nedbørsmengder og den kjemiske sammensetningen av atmosfæren. En iskjerne kan fortelle hvordan klimaet har forandret seg gjennom tidene og gi oss veldig viktige opplysninger om bl.a klimaendringer. Tenk at hele 98% av dette kontinentet er dekket av is? Og isen er mellom 2000 og 4000 meter tykk! Nice to know...

Å reise på ekspedisjon handler veldig mye om kunnskap. Man reiser hjem med fantastiske og helt unike reiseopplevelser men også med kunnskap om så utrolig mye. Det er opp til deg. På denne turen var det med historikere, forskere, en ornitolog, en glasiologist og to marinebiologer så ingen spørsmål ble ubesvart. På forelesningene lærte vi om dyreliv, fugler, hval, pingviner og planteliv. Jeg var til og med på en forelesning om plankton og krill så neste gang jeg møter Kjell Inge Røkke skal jeg briljere med min kunnskap (he..he..)

Man kan være med på forskning ombord ved å observere, samle inn prøver og registrere. Nansen og Amundsens polarekspedisjoner er en selvfølge å ha som tema underveis. Workshop med foto hvor man lærer å bli en bedre fotograf (med Iphone eller et proft kamera), man kan være med på strikkeklubb eller lære å knyte maritime knuter.

Det er også muligheter for andre aktiviteter som yoga, meditasjon, quiz eller kanskje har du lyst til å være med å synge sea shanties? I spaavdelingen tilbys det diverse behandlinger. Du kan nyte et deilig bad i jacuzzi eller bassenget på øvre dekk, etterfulgt av badstu med verdens flotteste utsikt? Underveis får alle tilbud om å komme opp på broen til kapteinen og hans besetning for å se hvordan de jobber, eller en tur ned i maskinrommet for å se hva som foregår der. Det mangler ikke på tilbud, men det er også helt greit å nyte dagen med en god bok oppe i expedition lounge.

På alle lugarer finnes det en skilt som man kan henge på utsiden av døren for å gi beskjed om at det ikke er nødvendig å rengjøre lugaren. Da er man med på å redusere bruk av vaskemidler for rengøring og unødvendig bruk av kjemikalier. For hver dag man ikke rengjør lugaren bidrar Hurtigruten med EUR0,50 til Hurtigruten Foundation. Pengene blir deretter fordelt til lokale prosjekter i områder der Hurtigruten opererer.

Den siste kvelden ble det arrangert auksjon. Kartet som kapteinen hadde brukt på akkurat vår reise var veldig populært, det samme var roret (en kopi av det originale om bord), bilder, bøker og andre ting. Mange var interessert og ville gjerne by. En bonus er selvfølgelig at pengene som kommer inn i sin helhet går til Hurtigruten Foundation.

Når cruiset er over får man statistikk på tiltak som er bærekraftige og på vår tur var disse tallene interessante: 106 green stay nights (ca 22,4%) + at det kom inn EUR 2617 på veldedighetsauksjonen (som i sin helhet går til HR Foundation). Jeg bidro godt til Green stay på turen og vi var alle veldig bevisst på matsvinn for det er også noe de har stort fokus på om bord.

Jeg liker å løpe om morgenen og om bord er det fine forhold oppe på øverste dekk. Man kan løpe eller gå akkurat så mange runder man vil og utsikten er upåklagelig. Ikke uvanlig å se hval og vakre isfjell som flyter majestetisk i sjøen. Noen er enorme og der er nesten litt skremmende å tenke på at det vi ser bare er 10-30% av den totale ismassen. En av dagene observerte jeg er stor albatross som surfet på vinden helt tett opptil skipet. Jeg stoppet for å ta den nærmere i øyesyn. Disse fuglene er store og denne var litt grå i fargen på vingene. Mens jeg stod der kom Brendan som er ornitolog om bord bort til meg. Han hadde selvfølgelig med kikkerten og studerte fuglen nøye.

"Dette er en gammel fugl" sa han. "Ser du at den er merket?" "Ehh, nei da måtte jeg hatt briller svarte jeg litt forfjamset." Jeg fikk låne kikkerten hans og så selvfølgelig da at den hadde ring rundt det ene benet. "Hvor gammel tror du den er?" spurte han. Nå følte jeg at jeg måtte svare riktig for jeg hadde jo vært på to av forelesningene hans. "Den er litt grå i fjærene så jeg tipper at den nærmer seg 30…" "Bra tippet, men den er MYE eldre. Dette er virkelig en gammel herremann og jeg vil tippe at den er mellom 44 og 46 år…" Jeg kjente at jeg nesten ble litt rørt for jeg følte meg så heldig som kunne stå her sammen med han som er så brennende interessert og engasjert i det han holder på med. Jeg og "den gamle albatrossen" med et vingespenn på nesten 3 mester har nok sett og opplevd mye når vi har trukket sydover og nordover i livet, mens Brendon med sitt brennende engasjement for fugler har det meste av livet foran seg.

Det er mange ulike aktiviteter om bord. Det heter cruising når man bruker zoodiacene til å cruise rundt i et område for å observere landskap, dyr og fugler. Så er det landinger hvor man bruker de samme zoodiac-båtene for å gå i land på ulike steder. Vær, vind, is og andre forhold bestemmer. Det er Expedition Leader som tar den endelige beslutningen sammen med kapteinen om bord. Det er mange hensyn som skal ivaretas og det er et stort ansvar å ta gjestene med på landinger i så øde områder som dette. Alle regler i forhold til antall gjester som er på land samtidig er strengt regulert og sikkerhet i forhold til underlag skal kartlegges før noen får gå i land. Ekspedisjonsteamet sjekker alltid dette først får å sikre at det er trygt for oss som er gjester om bord.

Vi besøkte forskningsstasjoner hvor vi fikk gå inn og se hvordan de jobbet og bodde mens de var isolert her gjennom vinteren. De var ofte små team og de var avhengige av å fungere godt sammen. Frem til 1995 var det tillatt med hunder i Antarktis og de var viktige bidragsytere på mange områder. De fraktet varer og utstyr, de var bestevenn og støttespiller, de varslet og de passet på. Det er skrevet flere bøker om disse hundene og deres betydning for menneskene som jobbet her nede. Jeg var selvfølgelig på en presentasjon og jeg må innrømme at lommetørklet måtte frem for det var rørende historier om grønlandshundene i Antarktis. Du har kanskje lest boken om Obersten, Lucie og Storm som var Amundsen sine hunder?

På denne turen hadde vi landinger i Red Rock Ridge (pingvinkoloni), Stonington Island (nedlagt britisk forskningsstasjon), Horseshoe Island (nedlagt britisk forskningsstasjon) inkl polar plunge, Bongrain Point (for å studere isfjell og pingviner), Blind Bay (kajakk), Pleneau Island (startpunkt for flere antarktiske ekspedisjoner) og Damoy Point (hangar og flystripe som ble brukt for å fly personell, utstyr og varer frem til 1995). Så ble været litt dårlig og kapteinen annonserte at det ville bli en sjødag og at vi skulle få en bonus: skipet skulle gå nordover og inn i Weddellhavet som ligger i Sørishavet, mellom Dronning Maud Land og Antarktishalvøya. Så spennende. dette var ikke planlagt og akkurat sånn skal det være på en ekte ekspedisjon. Vi kom inn i Weddellhavet i et fantastisk vær og rundt skipet myldret det av hval. Det var enorme isfjell så jomfruelig hvite og vakre at det vanskelig lar seg beskrive. Vi hadde landinger på Robertson Island (som ble oppdaget av Kaptein Carl Anton Larsen i 1893) ikke langt fra Larsen breen. Hurtigruten hadde aldri hadde vært tidligere - snakk om ekspedisjon!! Siste stopp var Swift Bay hvor noen tok en siste polar plunge og så måtte vi sette kursen mot Ushuaia og Argentina.

Man kan også melde seg på science boat i de samme zoodiacene men da har man med måleutstyr for å ta vannprøver som blir registrert og rapportert inn. Vi hadde også med en undervannsdrone som vi sendte ned for å filme under vann. Filmen så vi sammen etterpå mens vi samtidig studerte vannprøvene i mikroskop.

Etter de ulike aktivitetene er det foredrag som tar opp temaer rundt det vi har sett og lært.

Det er også mulig å melde seg på andre utflukter som ikke er inkludert i prisen du har betalt for selve cruiset. Det er trugeturer, kajakk eller overnatting i telt. Rettferdig prinsipp hvor man melder seg på og så er det loddtrekning. På denne turen var jeg en av de heldige som fikk være med på en av kajakkturene. Å sitte i kajakk og observere hval på nært hold var et adrenalinkick av en annen verden. Vi fikk oppleve en flokk med spekkhoggere som hadde kalver på "opplæring" for å fange sel. Det var så utrolig spennende å se hvordan de jobbet i team og hvordan de stakkars selene klamret seg fast på isflaket.

Jeg var også på trugetur og det var morsomt å truge rundt sammen med de søte pingvinene. En aktivitet jeg virkelig anbefaler.

Vil du forberede deg før ekspedisjon kan jeg anbefale en av disse bøkene: Sydover-kappløpet mot sydpolen (forfatter: Bjørn Ousland) eller kanskje Polarheltene-norske pionerer i Arktis og Antarktis (forfatter Kåre Berg)

Her finnes flere arter, men de mest vanlige er Adeliepingvin og Bøylepingvin og vi fikk se hundrevis av dem. Noen steder i små kolonier, andre steder i større kolonier over et spredt område. De er sårbare for de har en kort periode hvor de må legge eggene sine for at kyllingene skal bli store nok før vinteren kommer. I en koloni var ungene alt for små så vi fikk fortalt at de ikke kom til å klare seg. I en annen koloni var ungene store nok til å klare seg selv, men de var avventende med å legge på svøm for første gang. Foreldrene forlot dem på stranden og så måtte de bare komme når de ble sultne nok. De stod der og skrek og klagde, men skjønte nok etter hvert at maten ikke lengre ble servert. Minnet meg faktisk litt om mine egne to sønner før de forlot redet :-)

De er så utrolig søte og vi som er gjester skal holde behørig avstand og det er vi som skal vike unna når de kommer gående på sine traseer. Noen ganger ble vi stående ganske lenge og vente på at de skulle krysse, men det var utrolig morsomt å se dem på så nært hold. De stoppet opp og "snakket" med oss, ristet på hodet og gikk videre....

Etter alle landinger dekkes alle spor etter oss og alle hull og ujevnheter fylles med snø. En liten pingvin kan fort bli sittende fast eller falle ned i en grop så her tar ekspedisjonsteamet et stort ansvar for å minimere våre avtrykk. Tilbake på skipet blir vi nøye skrubbet og vasket før vi går ombord.

Jeg må nevne at vi har sett utrolig mye hval på denne turen; knølhval, spekkhugger, vågehval og finnhval. Så har vi sett rossel, weddellsel, krabbeetersel, leopardsel og pelssel. Vi har selvfølgelig sett masse sjøfugl og på denne tiden også kyllinger som er sårbare og helt avhengig av sine foreldre.

Vi forlater Antarktis og det er to sjødager tilbake til Ildlandet. Man har god tid til å reflektere og oppsummere minner fra turen og til å forberede seg til folkemengder igjen. Man blir som en liten familie ombord og "alle kjenner alle". Vi har ikke satt spor etter oss her nede men i hjertene våre har vi mange spor fra turen. Jeg har vært på et kontinent som jeg med 100% sikkerhet vet at min far som var sjømann og har seilt verden rundt - ikke har vært. Det føles eventyrlig.

Så da vil jeg bare avslutte med å si at jeg ikke har bestemt meg så jeg går for både Amundsen og Nansen fremover. Velkommen om bord :-)