24 timer i Cape Town - er kysten klar?

Vårt mål er å oppleve kysten, naturen og strendene. Hvor mange strender det er her, er ikke godt å si. Mange. Noen er mer spesielle enn andre. På en av dem har noen storsjarmører funnet sitt strandparadis der de lever i fred, bortsett fra paparazzier. Her er det oss. Pingvinene på Boulders Beach er kanskje de mest populære innbyggerne i hele regionen.

Byen i seg selv må derfor vike for kysten denne gang. En viktig del av pakka. På en klar solskinnsdag med god varme og knallblå himmel, er denne planen genial.

Første stopp er stranden i Muizenberg. Surfeby med kul crowd og fargerike, små badehus. Pent og populært.

Videre til Simons Town. En liten gåtur unna, alle gleder seg. Hva er det med pingviner som alle elsker? Vi bare gjør det, og disse koser seg midt i kritthvit sand mot glassklart, men kaldt, turkist vann. Pjuskete, litt skeptiske unger står trygt i nærheten av foreldrene, noen voksne har egg å passe på og andre soler seg på steinene. Det knipses, knipses og dette repeteres i lang tid før vi føler at det er greit å forlate dem. Såvidt.

Vår egen tur tar oss videre. Målet er nå fokus på bærekraftighet og lokal, kortreist suksess. Små mennesker kan virkelig utrette store ting.

En urtehage der en ung kvinne lager både te, mat og drikke med kunnskap og pasjon. Sør-Afrika har en unik flora med grønne vekster som gjør undere for smak. Alt finner hun rundt seg, det er dufter, smaker og kombinasjoner du knapt visste om. Bushen er spiskammerset og årevis av testing har gitt henne en etterspurt kunnskap. Lunsjen er en fest i farger, sunnhet og smaker.

Neste stopp er en liten produksjonsenhet der det lages badeprodukter som blant annet selges til Norge, The Bean Factory. Like ved er en barnehage opprettet av kvinnen som grunnla bedriften som gir lokale kvinner jobb, lønn og en stemme. Og som fikk barnehagen i gang for at barna er nær sine mødre. Vi smelter totalt når vi omringes av 50 barn som vil leke, tulle og ta selfie med oss. Blideste barna jeg noen gang har sett. Aldri følt meg som en rockestjerne mer enn da...

Under et skyggefullt tre møter vi nok en lokal kvinne med et brennende engasjement. Nå gjenbruk og miljø. Hun lager kunst og diverse av plast de finner rundt seg. Ingenting for lite, sikkert ingenting for stort. Elevene på den nærliggende skolen er også med, hun sprer det flotte budskap også ut i verden. Internett er nøkkelen og hjelper slike ildsjeler å nå ut.

På veien tilbake venter vestkysten med vestlandsveier som slynger seg gjennom fjellet så smale, så smale. Stupbratt ned på andre siden er det frådende havet som skapt for tøffe surfere, ikke for forsiktige badere.

Wow! Utsiktspunktet som teller er Chapman’ s Peak. Naturen gjør utrolige saker og det er perfeksjon og litt voldsomt på en gang. Nydelig.

Tilbake i byen og kjapt skifte.

Nå gledet vi oss til en helt spesiell restaurant. Gold’ s. Musikk, trommer og rytmer til å dø for. Fargerike, afrikanske drakter og en underholdningsverdi som tiner opp alle. Glemte jeg å nevne at maten, hele 14 retter, er hentet fra store deler av kontinentet Afrika og smaker guddommelig? Trommeleksjon følger for den som vil, og det vil vi alle. Det bor jammen en rytmeboks i oss alle denne kvelden. Vårt afrikanske alter ego tok visst over. Gold’ s har den effekten på deg. Afrika har den effekten på deg.

Siste morgenen blir tilbrakt med noe jeg alltid forsøker å få til på reise: en løpetur. Det er supert løpe fra Waterfront via Seapoint, promenaden langs havet. Alltid en god start på dagen! Cape Town handler mye om havet. Snøfritt pH isfritt.

Siden dette skrives på flyplassen i Johannesburg, kom en stor tomhet. Borte bra, hjemme best, heter det. Nå er jeg usikker.