Reisen til et underverk

• Pyramidene i Egypt
• Babylons murer
• Babylons hengende hager
• Zevs-statuen i Olympia
• Artemis-templet i Efesos
• Mausoleion i Halikarnassos
• Kolossen på Rhodos

• Den kinesiske mur
• Petra, Jordan
• Kristus-statuen i Rio de Janeiro
• Machu Picchu, Peru
• Chichén Itzá, Mexico
• Colosseum, Roma
• Taj Mahal, India

Ingen over, ingen ved siden av. Machu Picchu bare må oppleves. Selv om det er mer enn 10 år siden jeg var der, glemmer jeg aldri den følelsen! Jeg var fremme ved Machu Picchu før solen steg opp over fjellet og jeg ble bergtatt av naturen. Av utsikten. Av omfanget. Av historien.

Beliggenheten er utrolig. Langt der oppe i fjellet, omgitt av stupbratte fjellsider og dype daler på alle kanter. Når man står og ser utover byen kommer spørsmålene : hvordan i all verden klarte inkaene å forme stein og bygge slik at ikke engang et barberblad får plass mellom steinene? For å maksimere opplevelsen og utsikten, gikk jeg opp på fjellet Huayna Picchu (litt utfordrende, men for en belønning). Utsikten fra toppen der gir kanskje det aller beste perspektivet over dalen.

For noen år siden var jeg i Sør-Amerika og lærte spansk. Språkskolene lå i både Santiago og Buenos Aires og jammen tok jeg ikke også en senere avstikker til Mexico for å lære enda mer. Med base i Playa del Carmen, ble det selvsagt tur til mesterverket Chichen Itza.

Mayasivilisasjonen utviklet seg på Yucatan, i Guatemala, Belize og deler av Honduras og El Salvador helt tilbake fra år 1500 f.Kr. Spesielt i det vi kaller klassisk tid (ca år 150-900 e. Kr), nådde mayaene og deres sivilisasjon et høyt kunstnerisk og intellektuelt nivå. De var ikke samlet under ett imperium, men hadde småstater organisert rundt seremonisentre, nettopp slik som Chichen Itza. I nærheten ligger også hellige "cenoter" (bildet under er fra en annen der man kan bade). The Sacred Cenote ligger med forbindelse til El Castillo. Etter utgravninger på bunnen, fant man både rester av rundt 200 kropper og mange smykker, juveler og keramikk.

El Castillo, også kalt Kukulkanpyramiden, er den mest storslåtte bygningen av dem alle. Et arkitektonisk mesterverk! Den er mayakalenderen formet i stein og viser en ufattelig imponerende kunnskap om matematikk, geometri, akustikk og ikke minst, astronomi.«Plataforma de los craneos» har inngraverte hodeskaller og er ikke for sarte sjeler. «Plataforma de las aguilas y los jaguares» viser ørner og jaguarer som gjør det samme. «El caracol, sneglen» menes å være en av de aller viktigste bygningene. Siden mayaene var utrolig dyktige astronomer, tror man at de brukte dette observatoriet til å skue oppover mot himmelen for å holde øye med planeter og stjerner.

(Tekst hentet fra Carpe Diems program skrevet av undertegnende)

Alle har et forhold til pyramidene. Da jeg var reiseleder i Eilat, Israel, ledet jeg også turer over til Egypt og var så heldig å besøke pyramidene mange ganger. Jeg har også vært inne i, og nede i den minste av dem.

I Giza ligger de perfekt symmetri. Det var Kheops, Khefren og Mykerinos. Fra størst til minst. Av granitt, kalkstein og soltørket murstein. Ord blir fattige og mennesket blir bittelite her ute. Spørsmålene blir mange: Hvordan klarte de å bygge? Hvordan fikk de bygget? Hvor mange arbeidere kan det ha vært? Hvor lang tid tok det? Alt har en sammenheng og var gjennomtenkt når faraoen døde. Aldri trodde jeg at jeg skulle bli så opptatt av død, levninger og mumier. Men sånt blir man hekta på i Egypt!

Da jeg jobbet i Eilat, hadde jeg også gleden av å besøke Petra. Her er beskrivelsen som står i Carpe Diems program (skrevet av meg) som gir en liten smakebit. Men fargene og sjatteringene MÅ ses og ikke leses:)

Nabateerne bygget Petra på 200-tallet og absolutt alt er hogget ut i det rød-rosa sandsteinsfjellet. Palass, templer, graver og lagringsrom ble til som et resultat av skikkelig håndverk og utsmykning. Petra var et viktig stopp på handelsrutene mellom Damaskus og Arabia og nabateerne var langt fremme når det gjaldt ingeniørkunst, jern- og kobberproduksjon og ikke minst arbeid med stein. Sandsteinen her inneholder mineraler som igjen gir bygningene og omgivelsene en regnbuefarget palett: Rødt, rosa, grønt, gult og grått. Sjatteringene er nydelige og varierende – det er bare moder natur som kan få til et slikt mesterverk – og nabateerne visste å utnytte det.

Man ankommer Petra gjennom en 1200 meter lang såkalt siq, som er en revne eller sprekk i fjellet. Akkurat når du tror at det ikke er noen ende på siqen, som blir smalere og smalere – åpenbarer det seg noe rent ut spektakulært: skattekammeret. Og dette er bare begynnelsen. Videre innover i Petra er det hundrevis av bygninger hugget inn i fjellet.

Det er mange år siden jeg var i Kina. Men jeg glemmer aldri skrittene på Den kinesiske mur. Det var senhøst, det var iskaldt, det blåste motvind så man nesten ikke fikk klatret opp trappene. Men ingenting kunne stoppe oss. For et byggverk! Verdens største, sies det. Kanskje også det mest kjente. Arbeidet skal ha begynt allerede år 700 f.Kr og varte til slutten av 1600-tallet. Mange ulike kinesiske dynastiene bygget murer. Fiendene var blodtørstige og måtte holdes på avstand på skikkelig vis.

Kan man se den fra månen? Visstnok ikke. Hvor lang er den? Moderne målinger sier godt over 8000 kilometer. Mest av alt er den så mektig der den ligger i landskapet og ruver som et keiserlig mesterverk.

India og Rajasthan besøkte jeg også for mange år siden. Jeg reiste med tog fra Delhi til Agra, videre til Jaipur, Jodhpur og fløy til strandferie i Goa.

I Agra ble det audiens dronningen selv, Taj Mahal. Det evigvakre minnesmerket reist av keiser Shah Jahan til minne om sin avdøde kone Mumtaz Mahal. Denne praktfulle bygningen i hvit marmor, med sine domer og intrikate edelstensdekorasjoner. Utallige dikt og lovprisninger er skrevet om Taj Mahal – og det er et uforglemmelig mesterverk av en bygning. Du er aldri der alene, men den må med om du er i Agra.

Da jeg gikk på Treiders reiselivslinje var vi på studietur til Roma sammen med en av lærerne våre. Det var en introduksjon til historie og en fordums prakt jeg aldri glemmer. Vi gikk og gikk, men du verden så mye vi så. Jeg er helt sikker på at denne turen sådde frøet for historieinteressen.

I Roma er det kamp om pallplasseringene for monumenter og piazzaer. Men det er Colosseum som regnes som underverk. 50 000 plasser var det i dette amfiteateret som er det ultimate symbolet for romernes storhetstid og makt. Det er et imponerende sted og det er fortsatt veldig godt bevart. Man trenger ikke store fantasien for å se for seg brølende tilskuere som heiet på gladiatorene eller løvene. Tommel opp eller ned. Tommel opp for selve Colosseum i hvert fall.

Her har jeg vært til topps to ganger og utsikten er like flott hver gang! Rio er jo sprell levende by som er mer kjent for strender, sukkertopp, natur, fotball og "beautiful people" enn bygninger. Men denne 38 meter høye statuen, perfekt plassert på toppen av Corcovado, er unntaket. Cirka 700 meter over havet ligger den, inni finnes et kapell og om natten er statuen opplyst og kan ses i stor omkrets. Om du ikke vil gå de rundt 200 trappetrinnene opp, har man sørget for at alle har muligheten ved heis og rulletrapp. Men det er en stiv inngangsbillett, så mange brasilianere må allikevel beundre den på avstand.

Et av de opprinnelige underverkene var Artemis-tempelet i Efesos, Tyrkia. I mine yngre dager jobbet jeg som reiseleder i Cesme, og derfra hadde vi utflukter til denne oldtidsbyen. Tyrkia har et helt knippe av antikke byer og ruiner. Efesos er en av de best bevarte og en av de største. I oldtiden skal det ha vært hele 250 000 innbyggere. Byen var sentrum i det joniske Hellas og senere en av romernes stolte byer. Artemis-tempelet ble påbegynt av kong Kroisos på 500-tallet f.Kr. Tempelet ble ødelagt og bygget opp igjen i flere omganger. Etter at kristendommen kom til byen, ble imidlertid marmoren benyttet til katedraler...

Mange besøker Efesos hvert år, spesielt for å se det enorme teateret med plass til 25 000! Og det ganske så godt bevarte biblioteket.

Noen mener at Jomfru Maria døde her etter å ha reist dit sammen med apostelen Johannes.

(faktakilde: her har jeg kikket hos Wikipedia)

Første gang jeg var i Jerusalem i forbindelse med stasjoneringen i Eilat midt på 90-tallet mistet jeg nesten pusten. Teksten som ble skrevet til en Carpe Diem-tur (av undertegnede) beskriver noen av de viktigste stedene. Kunne skrevet mye mer!

Ingen kan stille seg likegyldig til Jerusalem. Byen har en kolossal tiltrekningskraft og alle vil ha en bit. Turbulent fortid er bare fornavnet. Det er umulig å snakke om Jerusalem uten å fokusere på religion. Ovenfra Oljeberget ser vi gullkuppelen til Klippedomen som skinner klart blant de andre murbygningene. Kristne, jøder og muslimer har alle en enorm tilhørighet og eierskap til et lite område. Slikt er unikt og det er bare Jerusalem som har det. Det er neimen ikke lett å bære alt dette på sine skuldre. Smeltedigel, men senter for uvennskap av rang

Først jødedommen. Tempelplassen der Davids sønn, kong Salomo, bygget det første tempelet, er det aller helligste for jødene. Opprinnelig bygget på det stedet Abraham ofret sin sønn Isak. David hadde fått et løfte fra Gud om at hans etterkommere skulle være konger i Israel i evig tid, noe som er essensen i jødedommen. Dette gjør at få firer en tomme på deling. Det som skulle vært inne i tempelet, som paktens ark, gull og hellige gjenstander har man funnet svært lite om. Klagemuren, eller den vestre muren, er rester av muren rundt tempelet, og det er hit alle kommer for å be. Det er symbolikk i alt jødene gjør og har på seg. De ortodokse følger reglene nøye og for oss føles dette veldig eksotisk og annerledes.

Så kristendommen. Via Dolorosa der Jesus bar korset. Gravkirken hvor mange mener han ble korsfestet, der Golgata var. Derom strides de lærde, men kirken er viktig for kristne. Graven besøkes av så mange. Noe overraskende er det kanskje at gravkirken deles, dog ikke likt, mellom romersk-katolikker, gresk-ortodokse, armenske, etiopiske og koptiske kristne?

Så islam. Jerusalem er deres tredje helligste by etter Mekka og Medina. På arabisk heter byen Al Quds, den hellige. Først og fremst den gylne, dekorerte Klippedomen. Estetisk nydelig. Domen er et av de eldste islamske byggverk, oppført på slutten av 600-tallet på det stedet profeten Muhammed skulle ha steget opp til himmelen. Men det er naboen, Al Aqsa-moskeen, som er den helligste moskeen.

Australias røtter og sjel. Dette er land som lever og puster historie. Dette er land som er hellig og unikt for aboriginerne. Det handler om skapelse, om drømmer og hvorfor Uluru er av så stor betydning. Vi skal tilbake i tid, så langt som som 500 millioner år, og man må bare være totalt ydmyk ovenfor slik historie og storhet.

Uluru er en frittstående monolitt, et naturskapt fenomen som kanskje er verdens mest kjente og myteomspunnende stein. Med sin gåtefulle og åndelige fortid og med alt den betyr for aboriginerne, er dette et hellig sted alle må vise respekt for. Vi har allerede erfart at ørkenen er umåtelig vakker. At fargene og lyset er helt unikt. Legg merke til fargene her ute ved soloppgang, de er helt ulike fra ettermiddag og kveld. Man blir aldri lei av å beundre dette mektige landskapet… Det er alltid noen nyanser som er foranderlige og noen formasjoner som virker som de endrer form. Da jeg var der gikk jeg rundt den så jeg har sett den fra alle vinkler og ble ikke lei! Jeg så den i soloppgang og solnedgang - og nesten like fascinerende er Kata Tjuta som ligger noen mil unna.

Like etter den katastrofale tsunamien i romjulen 2004, reiste jeg til Vietnam og Kambodsja. Selvsagt besøkte jeg templene i Angkor!

Fra niende til det fjortende århundre hersket de mektige khmer-kongene over et rike som strakte seg over både Vietnam, Laos og Thailand, og den høyt utviklede sivilisasjonen hadde en enorm påvirkning på den kulturelle og kunstneriske utviklingen over hele området. Dette er et enormt ruinkompleks av palasser og templer fra den tidligere hovedstad i khmer-riket. Komplekset består av cirka 100 templer, hvorav flere som ligger langt inne i jungelen, og hele komplekset strekker seg over et område på 250 kvadratkilometer. Lenge var Angkor Wat nedgrodd i jungel, og glemt, nå er skogen ryddet og disse vidunderlige skattene kan oppleves til glede for alle.

Den sydlige porten til Angkor er Angkor Thom. Muren er både vakker og kulturell på samme tid. Etter hvert kommer noen av de historiske høydepunktene i Angkor perler på en snor: Elephant Terrace, Royal Palace og Bayontempelet med de mange ansiktene. Hvor mange er det egentlig?

Det blir ikke mer trolsk enn Ta Prohm-tempelet. Nærmest overgrodd av jungelen rundt, her snakker vi perfekt symbiose med natur og helligdom. Det største av dem alle er Angkor Wat. Ord blir fattige - det er storslagent, enormt stort og kort og godt et mesterverk!

Banteay Srei er kjent som den rosa perlen i Angkor og det er i hvert fall nær sannheten. Det er et lite, men imponerende hindutempel dedikert til Shiva. Med utsøkte utskjæringer og dekorasjoner, er dette litt annerledes konstruert og mer intimt.

Gyeongju er byen som kalles museum uten vegger. Her er et stort antall graver som kalles «tumuli». Ikke til å misse: Tumuli Park som har over to dusin ulike graver. Den eldste fra rett etter Kristi tid. Det er litt rart at noen gresshauger er så interessante, men jeg blir litt besatt av dem. Vil bare lære mer og det er mulig å gå inn i en av gravene i den største parken.

Så Bulguksa - et tempel som har enorm religiøs betydning for hele landet. Bygget opprinnelig på 700-tallet, men brant ned under den japanske okkupasjonen. Det bygges opp igjen og har blitt restaurert på begynnelsen av 1970-tallet. Står av mange gode grunner på Unescos verdensarvliste. Tempelet er praktfullt, omgivelsene likeså der det ligger omringet av frukttrær og pinjer.

Da jeg jobbet i Tyrkia var det en plakat hos den lokale samarbeidspartneren vår av Kappadokia. Du verden så spesielt og det glemte jeg aldri. Det skulle ta mange år før jeg selv tok turen dit, men den opplevelsen sitter i. Teksten er hentet fra Carpe Diems program, skrevet av undertegnede:

Naturen gjør forunderlige ting, som Kappadokia beviser til fulle. Månelandskap, grotter, formasjoner som ser ut som fallos-symboler (eller skorsteiner alt etter som) og steder der stein blir ytterst levende og fascinerende for andre enn geologer...

Det er vulkanene som har vært arkitekt for fjellene som er formet som sopper. Myk sandstein har fått basalt oppå. Science fiction, men stein er jo ganske håndfast. Ikke desto mindre stilig! Sandstein er lett å grave ut og dermed oppsto store hulebyer. Langt, langt nedover i jordens indre. Flere tusen mennesker kunne bo her trygt for fiender.

En ballongferd hører selvsagt med over Kappadokia, og er akkurat like spektakulært som bildene viser!

Da jeg var i Buenos Aires passet jeg på å ta turen til dette fantastiske stedet som Brasil, Argentina og Paraguay deler. Vann har aldri vært vakrere og mer imponerende for min del!

Som reisende blir man aldri utlært eller ferdig. Heldigvis. Det som mest sannsynlig er min neste reise i 2023, blir Hellas. Det er lenge siden jeg var reiseleder på Kreta og viste gjestene flere tusen år gammel historie med minoerne på Knossos, minotauren, labyrinten og fortalte om Adriadnes nøste. Fastlandet kan nesten beskrives som litt gresk for meg til nå:) Snart vil jeg til Athen med Akropolis og videre til Meteoras klostre der jeg vil gå fotturer i historiske spor og unik natur. Drømmereisen senere tror jeg går til Sørøya på New Zealand - Nordøya er krysset av på min bucket list. Eller Bhutan - dette eventyrlandet og tordendragens land MÅ jeg til en gang.

En skal ikke kimse av naturens underverker og fargespill. Der finner sikkert både du og jeg nok for et helt liv. Selv du som ikke er interessert i underverk i form av bygninger.