Valdres & Jotunheimen – fjell og gourmet

Du tar deg til Beitostølen på egen hånd med bil eller buss. Med bil tar det cirka 3,5 time fra Oslo. Det er også god bussforbindelse fra Oslo med Valdresekspressen. Kommer du fra Vestlandet er det Øst-Vest Xpressen som gjelder. For rutetider se JVBs sider. Kommer du med buss, blir du hentet på Beitostølen. Etter innsjekk har du sannsynligvis litt tid til å gjøre deg kjent på fjellgarden før vi samles til den første utsøkte middagen.
Grønolen Fjellgard drives av brødrene Grønolen. Tor Erik holder tak i selve driften og det er sannsynligvis han du møter i resepsjonen. Tor Eriks lidenskap er, foruten fjellgarden, fjellturer og han stiller som lokalguide på utallige turer i løpet av året. Han er også vår reiseleder. Eplet faller ikke så langt fra stammen, så barna hans bidrar også som lokalkjente fjellguider for Grønolens gjester. Bror Øyvinds lidenskap skal du få stifte nær bekjentskap med gjennom disse fem dagene til fjells, det er nemlig han som gir oss matopplevelser som er kreert med både hjerte og sjel – og det er ingen tilfeldighet at hans utsøkte matkunster er kjent langt utenfor Valdres’ grenser.

Knapt noe skjerper appetitten mer enn fysiske utskeielser i frisk fjelluft – og slenger du på en dose panoramautsikt og gourmetmåltider, så er det ingen hemmelighet at gjestene ofte blir sittende lenge til bords. Gode opplevelser skal nytes – lenge.

Det vil bli holdt et infomøte om turene i forkant eller i forbindelse med middagen.

Et lite tips: Grønolen er veldig flinke til å ta bilder underveis på turene, så det er lurt å ta med en minnepinne slik at du kan få med deg bilder:)

Vi spiser en skikkelig «heimelaga» frokost, smører oss lunsjpakke og er klare for vår første topptur. Vi kjører via Beitostølen opp til Båtskaret cirka syv kilometer nord for Beitostølen. Om du er en av de mange som har vært med på sommerens vakreste eventyr i Valdres, Det norske fjellmaraton første lørdag i juni, så kjenner du igjen Båtskaret som startsted for miniton-løypa, og har du løpt maraton vet du at det er fra Båtskaret det begynner…endelig…å gå nedoverbakke til mål. Vi sikter oss inn mot Bitihorntoppen fra sør. Det er en litt bratt oppstigning, men tempoet tilpasses og vi har god tid. Vel oppe på Bitihødn, som man sier på Valdresdialekt, åpenbarer det seg en storlslått utsikt mot Bygdin, Jotunheimen og hele Valdres i sør. Det skal derfor ikke være noe å si på utsikten når medbrakt lunsjpakke inntas der på toppen av Valdres. Det finnes knapt en valdresing som ikke har vært på toppen av Bitihorn, og nå er du også med i det gode selskap. Nedstigningen går på nordsiden mot Bygdin og til Stavtjernet. Enten tar vi en kaffekopp på Bygdin eller vi kjører ned igjen til Beitostølen for en liten stopp der for de som ønsker å shoppe, gå på pub eller bare sitte ute i sola…ja, for fint vær har vi jo bestilt såklart.

Vel tilbake på Grønolen slapper vi av med utsikten over Øyangen og gleder oss til kveldens middag – nok et gourmetmåltid venter.

Etter frokost er vi klare for enda en topptur. Vi kjører inn til Mugnestølen hvor vi begynner en forsiktig stigning oppover langs elva Mugna – idyllisk og med passe stigning. Ved Mugnebøtt-tjednet tar vi en liten rast før vi går løs på den noe mer krevende stigningen mot toppen – litt småklyving er det også, for å gjøre turen spennende. Når vi kommer opp på den relativt flate toppen åpner det seg et panorama som kan ta pusten fra noen og enhver – verdt hver eneste svettedråpe som ligger igjen nede i bakkene. Vi ser innover i Jotunheimen mot Trofinnstind og Svartdalen, vestover mot Falketind, Uranostind og Hurrungane – og ut over hele Valdres så langt øyet kan se. På veien ned tar vi en annen rute slik at vi får en runde ut av turen. Kaldt fotbad i Mugna er obligatorisk når vi kommer ned til bussen.
Vel tilbake på Grønolen fjellgard nyter vi forhåpentligvis ettermiddagens solstråler som speiler seg i det lille tjernet som ligger på tunet. Vi gjør oss istand til et herremåltidet for, og det blir neppe mangel på samtaleemner under middagen.

(Det er mange topper å ta av i området, så dersom stemningen i gruppen tilsier en litt lettere tur så velger vi en annen topp)

Etter en god frokost og smøring av lunsjpakke, er vi klare til ny topptur. I dag har du to valg: «vanlig» rute opp til Synshorn eller den «luftige» varianten opp Via ferrataen (jernveg/sti i fjellveggen).

Vanlig rute:
Vi kjører opp til Bygdin og tar sikte på Synshorn og Fagerdalshø for å få opp appetitten. Vi starter friskt oppover bakkene mot Fagerdalen, og noen svettedråper må man regne med å ofre på turen opp. Vi svinger så opp mot toppen av Synshorn hvor vi får et flott rundskue mot Store Nuten, Gråhø, Vinstervatnet med Grønolstølen på Lykkjestølane. Vi ser Bitihorn (gårsdagens topp) og Skyrifjell fra baksida og innover langs Bygdin mot Torfinnstind, Rasletind og de andre flotte toppene i området. Vi følger så Fagerdalshø et stykke før vi går ned mot Øystre Fagerdalstjednet, deretter ”Tyskerstigen” ned mot Rjupetjednet, for så å vandre friskt og freidig ned mot stølen hvor rømmegrøt og spekemat venter. Ettermiddagen er fri til shopping på Beitostølen- eller en fjelltur på egen hånd for de som føler seg ekstra spreke.

Synshorn Via ferrata:
Om du vil utfordre deg selv litt og samtidig få en fantastisk naturopplevelse, så anbefaler vi at du tar turen opp til Synshødn via jernveien i fjellsiden. Er du i normalt god form, så klarer du dette. Har du veldig høydeskrekk, er det nok ikke noe for deg, men for de som har «normal» høydeskrekk er dette et minne du vil sitte igjen med lenge. Via ferrataen ble åpnet i 2015 og har vært en suksess fra første stund. Lurer du på hvordan dette går for seg, så kan du ta en kikk på videoen som ble laget av Oppland Arbeiderblad i forbindelse med åpningen. De to ordførerne i Vang og Øystre Slidre begir seg i veg på jernvegen sammen med Tor Erik fra Grønolen Fjellgard som guide. Til og med ordføreren i Vang, som ikke trives så altfor godt i høyden, kom seg opp – og begge ordførerne var enige om at opplevelsen var av ypperste klasse. Se videoen og bedøm selv om du har lyst til å prøve deg på turen. Velger du Via ferrata-vegen koster dette ekstra (cirka 900 kr). Du betaler direkte til Grønolen dersom du ønsker å være med.

I dag er valget ditt. Du kan enten ta det med ro på området rundt Grønolen eller ta en kortere tur som reiseleder og vertskapet anbefaler. Men for deg som har lyst på en ekstra utfordring, blir det «Besseggens tøffe lillebror» vi skal bestige.
Knutshø er en fjellrygg som ligger mellom Gjende og Leirungen og kalles nettopp for Besseggens tøffe lillebror. Det sies også at det var Knutshø Henrik Ibsen hadde i tankene da han skrev bukkerittet i Peer Gynt! Vi kjører over Valdresflya og starter å gå ved Vargbakkan. Det blir et lite stykke å gå før vi kommer fram til selve ryggen. Oppstigningen er litt bratt og utsatt, men utsikten ned til begge Leirungsvatnene er vel verdt strevet. ”Stupet” opp til hovedtoppen, 1517 meter over havet, kan virke fryktinngytende på avstand, men løser seg fint opp. Dersom du har problemer med høyder så kan Knutshø være en krevende i enkelte partier, men fra tidligere turer vet vi at smilet er stort når du står på toppen av Knutshø og har overvunnet deg både deg selv og fjellet. Etter manges mening er dette en finere og mer variert tur enn Besseggen. Det er fantastisk utsikt underveis og flere steder å stoppe for en liten rast.

OBS! Turen er væravhengig og passer for de som er fjellvante.

Etter en lang og god frokost er det tid for utsjekk fra rommet/leiligheten. Avhengig av hvordan du tar deg hjem igjen, med bil eller buss, så har du kanskje enda litt tid igjen til å slappe av på tunet før du begir deg på hjemreisen – alternativt kan tiden før hjemreise benyttes på Beitostølen.
Valdres sier takk for besøket og vel hjem – Mø håpa at du kjæm på besøk att