Sicilia – vandring og la dolce vita

Avreise går fra Oslo Lufthavn om morgenen og det er fly først til Zürich med Swiss. Etter mellomlanding og flybytte der, beregnes det landing på flyplassen i Palermo om ettermiddagen. Herfra busser vi til Mazara del Vallo som blir vårt første møte med Sicilia. Det tar en drøy time, mer om det er mye trafikk. Trafikken på Sicilia er temmelig temperamentsfull, forresten…

Hotellet ligger perfekt til og har en liten hage og svømmebasseng. Alt ligger til rette for litt avslapping i solveggen, og kanskje ved bassengkanten innimellom når det er pustepauser. Hotellet ligger i gangavstand til det historiske sentrum.

Mazara del Vallo var en av de viktigste byene fra arabernes tid og det historiske kvartalet er et mylder av smale gater omkranset av vakre bygninger fra barokken og normannernes tid. Torget og byens katedral er begge lekre, på italiensk vis. Kirker i dag, moskeer før. I bakgrunnen finner vi kasbahen, det arabiske kvartalet med sine utallige labyrintiske smågater og tunneler. Sin beliggenhet ved havet, har også bidratt til byens mest kjente bronsefigur: Satiro Danzante. Statuen ble tatt opp fra en fiskebåt på 500 meters dyp i Tunisia. Mazara del Vallo har mange innbyggere med nord-afrikanske aner. Rett og slett en spennende, liten by med røff sjarm. Og liten nok til å få med seg det meste.

Etter ankomst og kanskje etter å ha sett oss litt omkring, samles vi til felles middag på hotellet.

Etter frokost er det bare å glede seg til første dag med vandring. Først busser vi cirka en time. Herfra skal vi over i båt, for vandringen begynner på øya Mozia, San Pantaleo. Øya er ikke så stor, men rommer masse historie og naturperler om hverandre. Som en del av naturreservatet Stagnone, er omgivelsene i dag totalt bilfrie og sykkelfrie. Siden øya er privateid av Whittaker-stiftelsen, kan man overholde at det kun er til fots man kan oppleve dette. I naturskjønne omgivelser ved en lagune, finnes både vindmøller og mindre saltsletter. Det er flatt for det meste, så det er ikke i dag vi utfordrer beina mest. Men det er mye å se på dette utendørsmuseet. Det var nevnte Whittaker, en opprinnelig eksportør av marsalavin, som gjenoppdaget øyas historiske levninger og satte i gang utgravninger.

Dagens historiske omgivelser går langt tilbake i tid, fra fønikerne. Vi snakker fra 1550 – 300 f. Kr for disse. Det gir en ekstra tid til ettertanke. Underveis har vi fått med oss enkel pakket lunsj fra hotellet som vi spiser ute. Etterpå besøker vi Cantine Pellegrino der vi skal smake siciliansk marsalavin. Det er her den kjente dessertvinen kommer fra, som også egner seg som aperitif. Noen trekker sammenligning til madeiraviner, men vi tester ut selv. Litt tiltygg i form av kjeks hører med.

Vel tilbake blir det middag på hotellet vårt.

Først busser vi til utgangspunktet for vandringen, noe som tar en times tid.

Dagens tur går først gjennom deler av naturreservatet Foce de Benice. På sørsiden har vi havet og på nordsiden ligger en gammel jernbanelinje. Litt annen ramme for vandringen i dag enn i går. Om værgudene står oss bi, kan vi kanskje ta en dukkert også. Kanskje helst for de som ikke trenger badetemperatur over 23 grader… Men vikinger er vi jo? Stranda er i hvert fall fin på disse kanter.

Naturreservatet har en veldig rik og spesiell vegetasjon som tåler den saltrike grunnen. Som kontrast passerer vi også mer myrlendt terreng.

Om ettermiddagen besøker vi «Molini del Ponte» som ligger i Castelvetrano. Her har Filippo Drago sitt livsverk. Han er noe så sjeldent som en møller, ikke veldig mange som er det i disse dager. Men han både baker og lager pasta også. Mannen er nærmest som en guru å regne, da han har fått til noe stort og viktig: gir glemte kornsorter og gamle møller en renessanse. Har du hørt om tummumia, maiorca, russello, biancolilla, bidi eller perciasacchi? Ikke alle har det, men noe skjer. Nå har hele Sicilia og egentlig også Italia fått opp øynene for mølleren og bevaring av kornsorter. Og resten av verden. Slikt spesifikt og lokalt håndverk etterspørres og selveste New York Times har frontet den sicilianske møllerens misjon. Klart vi må smake og vite mer om dette vi nordmenn også.

Så venter en mer arkeologisk tilnærming når vi kommer til Selinunte. Nå er vi tilbake til grekerne og deres antikke byer. I alle størrelser på Sicilia, mer eller mindre kjente. Vi går ikke inn i selve parken der templene er, men om du vil og det er tid, betaler du seks euro (pt) selv.

I Selinunte finnes rester av fem templer på en akropolis. Hera-tempelet er restaurert, ellers er det rester av fordums prakt vi finner. Her skal det ha bodd nesten 30 000 innbyggere, og dermed var det en viktig strategisk plass for de gamle grekerne. Dette er myter, legender og historier som flettes sammen med nåtid.

Vi spiser felles middag på hotellet vårt om kvelden.

Etter frokost blir det utsjekk og kursen settes mot nytt sted: Cefalù. Bussturen tar drøye to timer. Vi ankommer hotellet, som med sin perfekte beliggenhet favner både sjø og historie. Sicilia i et nøtteskall. Cefalù har en lekker, halvmåneformet strand som er fullpakket om sommeren. Men det er på langt nær alt. Her finnes den flotteste arkitektur fra normannere og arabere og bysantinsk mosaikk. Postkort-perfekte, meget så fotovennlige gater og med en katedral med en duomo som mener alvor. Liten by betyr ikke liten katedral. To hovedgater og ni tverrgater danner en passe stor by som nå i april er mer vennlig å rusle rundt i enn i sommermånedene. Det er fristende å bruke ordet perfekt om det meste. Silhuetten i sær, den koselige gamlebyen ligger rett under klippen La Rocca som selvsagt kommer med en dramatisk historie fra gresk mytologi. Byen selv ble en gang flyttet opp hit, inntrengerne stod i kø på disse kanter, som kjent. I dag ser man rester om man tar turen opp alle trappetrinnene. Regn en 20 minutter på det om det blir aktuelt en av dagene vi er her.

Men ingen tid å miste, her skal det vandres i nye omgivelser. Underveis stopper vi for en søt fristelse i form av kaffe og kake på Pasticceria Grammatico. Mye godt i denne sjangeren på Sicilia. Vi busser videre til Erice som ligger på toppen av Mt. San Guiliano. For noen bymurer!

Vi begynner å gå fra det spanske kvarteret. Vi følger en gammel pilegrimsvei. Når nedstigningen begynner, får vi flott utsikt ned mot det turkisblå havet med fjellet Monte Cofano som kulisse. Etter at vi passerer ruinene av Porta Castallamare er vi ved muldyrstråkket. Muldyrene klarte man seg ikke uten før i tiden, de bar tunge bører opp og ned. Herfra følger vi stien mot Misericordia. Her vokser godt med trær, blomster og orkideer. Det fortsetter i flotte omgivelser til det som kalles knektens bue. Målet for dagens vandring er Custonaci der helligdommen som ble påbegynt på begynnelsen av 1500-tallet står. Underveis har vi hatt med oss lunsj fra hotellet og vel tilbake, blir det felles middag på hotellet om kvelden.

I dag har du sjansen til å slappe av å bli bedre kjent med denne perlen som er Cefalù. Om været tillater, er stranden et alternativ. Om du har lyst til å ta turen til Palermo på egen hånd, går det tog jevnlig til og fra, det tar en times tid.

Palermo er et eventyr og et fyrverkeri av en by. Den er spennende, sprø og utrolig sjarmerende. Alt fra den brede gågata (deler av døgnet) Via Maqueda som fører opp til Italias største operahus, Teatro Massimo. På veien oppover ligger et av de flotteste veikryssene du noengang vil se, kantet med Fontana Pretoria. Det er absolutt ingen minimalisme å spore her. Legg til de helt fantastiske kirkene og Palazzo dei Normanni med Cappella Palatina, der normannerne har skapt et mesterverk. Og gamlebyen, en helt annen verden. Et mylder av smågater på kryss og tvers og opp og ned. Litt slitt, litt shabby, klesvask litt hist og her svevende i vinden, vespaer i full fart, biler som knapt kommer mellom bygningene. Atmosfæren er det lite å si noe på, Palermo er virkelig å anbefale for den som vil ta turen.

Merk at i Palermo har vespaene alltid forkjørsrett, som fotgjenger må du alltid være på vakt. De stopper ikke.

Uansett hva du har gjort i dag, møtes vi på hotellet for middag.

På med vandreskoene igjen, først busser vi cirka 50 minutter til utgangspunktet.

Herfra går vi til vi kommer til noe som hageentusiaster vil elske. Et sted der det finnes mer enn 300 busker som skal være over 400 år gamle. Det sies at disse buskene er av stokkrose-slekt, men vi lar lokalguiden vår bekrefte/avkrefte hva som er fasit.

Videre kommer vi til Castelbuono, en av mange riktig så trivelige byer på øya. Ikke så stor, cirka 9000 innbyggere. En liten kuriositet – her foregår innsamling av avfall med esler! Borgermesteren satte igang dette for å både holde byen ren og for å integrere de som av en eller annen grunn hadde problemer med å få jobb. Gatene er også skikkelig, skikkelig smale og esler kommer stort frem overalt i motsetning til andre motoriserte kjøretøy.

Rundt Sant`Anastasia finner vi vinranker og da er veien kort til å besøke et sted der vi smaker på både vin og deilige, lokale spesialiteter. Det blir dagens lette lunsj og vil bestå av oliven, bruschetta, salami og ost. Mer trenger man vel egentlig ikke for å være lykkelig?

Middag om kvelden på hotellet.

I dag er siste dagen med vandring, nå går vi til Gibilmanna. Beliggenheten er omringet av skog inne i Parco delle Madonie ved foten av Mont «Pizzo Sant`Angelo». Nasjonalparken er super for vandringer og her er mer enn halvparten av øyas planter representert sammen med et rikt dyre- og fugleliv .

Det er ikke mange innbyggerne i Gibilmanna, det offisielle tallet er 11. En vakker og populær kirke fra 1600-tallet trekker besøkende.

Om kvelden blir det felles avskjedsmiddag på en lokal restaurant etter en innholdsrik uke. Vandring i blendende vakker natur, frisk luft, flotte bilder og hyggelig selskap skal en ikke kimse av.

Tidlig frokost på hotellet. Så hentes vi av bussen som tar oss til flyplassen. Avreise om formiddagen med Lufthansa, først til Frankfurt. Etter mellomlanding og flybytte beregnes landing Oslo Lufthavn om ettermiddagen.